Hvordan påvirker fallet til Lucifer, som mistet navnet sitt under over
Lucifers fall, ledsaget av tapet av hans opprinnelige guddommelige navn (som, som nevnt, betydde «lysbærer»), symboliserer ikke bare den fysiske overgangen til materiell eksistens, men fremfor alt transformasjonen av hans essens og funksjon i den kosmiske orden. Lucifer ble opprinnelig skapt som legemliggjørelsen av høyeste skjønnhet, visdom og styrke, som det fremgår av beskrivelsen: Blant dem var engelen som ble gjort til den vakreste, den klokeste, den mektigste. Han fikk et vidunderlig navn – lysbæreren (latin «Lucifer», slavisk «Lucifer»).» (Kilde: lenke txt) Fallet – der han bestemte seg for å gjøre opprør mot Gud – ødela denne harmonien og brøt hans indre essens. Tapet av navnet her tjener som en metafor for tapet av den rene, sublime identiteten knyttet til hans tidligere natur. Etter å ha tilegnet seg trekkene til en opprører og legemliggjørelsen av stolthet, slutter han å være det han var kjent før, og blir bærer av de egenskapene som motsetter seg ideen om guddommelig integritet. Dette bekreftes i beskrivelsen av fallets øyeblikk: «Lucifers fall. Alt var i harmoni inntil den dagen da Lucifer bestemte seg for å gjøre opprør mot Gud.» (Kilde: lenke txt) Når det gjelder spørsmålet om hvem som tok plassen til den tapte identiteten, er det ingen klar etterfølger i den tidligere forståelsen av skytsengelen eller lysbæreren blant englene. Rollen han hadde spilt som jordens vokter og personifiseringen av det første lyset opphørte å eksistere i sin tidligere form – med hans fall utfoldet det seg «store dramaet», der den nye kosmiske dynamikken bestemmes av konflikten mellom den høyeste vilje og stolthet, noe som gjenspeiles i det faktum at det var Lucifers opprør som innledet den evige krigen mellom godt og ondt. Selv om Lucifer tidligere hadde hatt stillingen som skytsengel («Lucifer var skytsengelen for hele jorden, hele menneskeverdenen.» – kilde: lenke txt), tvang hans fall verden til å tenke nytt om verdier og plassere aksenter: det var gjennom fremveksten av menneskelig synd og erkjennelsen av motsetningen mellom nåde og stolthet at en ny eksistensstruktur utfoldet seg. Tapet av navnet, og dermed av den opprinnelige identiteten, betyr derfor ikke så mye fremveksten av en spesifikk erstatning som den radikale endringen av rollen, som et resultat av at den gamle orden har veket for den evige kampen mellom ønsket om guddommelig intimitet og ønsket om selvguddommeliggjøring som hans falne bilde er assosiert med. Støttende sitat(er): Blant dem var engelen som ble gjort til den vakreste, den klokeste, den mektigste. Han fikk et vidunderlig navn – lysbæreren (latin «Lucifer», slavisk «Lucifer»).» (Kilde: lenke txt) «Lucifers fall. Alt var i harmoni inntil den dagen da Lucifer bestemte seg for å gjøre opprør mot Gud.» (Kilde: lenke txt)