Hvor oppriktig er troen blant presteskapet, og hvordan påvirker dette
Svar: Samtidige tekster viser at troens oppriktighet blant prester ofte blir stilt spørsmål ved fordi det er mangel på ekte åndelighet i deres tjeneste, som bør være en integrert del av deres kall. I en av kildene bemerker forfatteren: «I vår tid er det ikke nok for en pastor å bare være en god «korrigerer» eller «administrator»: man må være i stand til å gi et verdig svar til hver spørsmålsstiller, man må kjenne godt til alle sannhetene i vår hellige tro og være i stand til å forsvare dem mot angrep fra fiender, og spesielt er det nødvendig å være i stand til å handle på flokken med sin sanne åndelighet, med en sann og oppriktig åndelig disposisjon, som forblir mindre og mindre i den moderne verden, selv blant presteskapet selv.» (kilde: lenke txt, side: 872).Denne mangelen på oppriktighet og dybde av indre religiøs erfaring har innvirkning på oppfatningen av evangeliet i moderne praksis. Formalisme og ytre rettferdighet, selv om de kan se ut til å være riktige, er ofte ikke ledsaget av troens iboende transformerende kraft. Dette står også i en annen kilde, som sammenligner det med fariseernes praksis: «Dette er hensikten med Kirkens eksistens på jorden og vårt fellesskap med den. Noen vil si: vel, jeg går i kirken, jeg holder fasten, jeg kommuniserer med Kristi hellige mysterier, jeg har allerede lest evangeliet flere ganger – det betyr at jeg har denne ambisjonen om det himmelske, det betyr at jeg har lært Gud å kjenne. Nei, dette betyr ikke så mye, det er bare et ytre tegn som ikke alltid sammenfaller med sannheten. Her er for eksempel en mann som ligger med rødme på kinnene, vi tror han sover. Vi nærmet oss - og det viste seg at han var død. Derfor samsvarer ikke alltid det eksterne attributtet med det interne innholdet. I likhet med fariseerne er det ytre livet veldig rettferdig...» (Kilde: lenke txt, side: 1249).Dermed spiller troens oppriktighet blant presteskapet en nøkkelrolle i hvordan evangeliet oppfattes og presenteres for troende. Mangel på ekte indre åndelighet kan føre til at evangeliets sanne budskap – liv, forklarelse og oppriktig søken etter Gud – går tapt under den formelle religiøsitetens slør. Dette skaper igjen et gap mellom ytre religiøse manifestasjoner og indre åndelig fornyelse, noe som har en negativ innvirkning på oppfatningen av evangeliets fulle betydning i moderne religiøs praksis.Støttende sitat(er):«I vår tid er det ikke nok for en pastor å bare være en god «korrigerer» eller «administrator»: man må være i stand til å gi et verdig svar til hver spørsmålsstiller, man må kjenne godt til alle sannhetene i vår hellige tro og være i stand til å forsvare dem mot angrep fra fiender, og spesielt er det nødvendig å være i stand til å handle på flokken med sin sanne åndelighet, med en sann og oppriktig åndelig disposisjon, som forblir mindre og mindre i den moderne verden, selv blant presteskapet selv.» (Kilde: lenke txt, side: 872)«Dette er hensikten med Kirkens eksistens på jorden og vårt fellesskap med den. Noen vil si: vel, jeg går i kirken, jeg holder fasten, jeg kommuniserer med Kristi hellige mysterier, jeg har allerede lest evangeliet flere ganger – det betyr at jeg har denne ambisjonen om det himmelske, det betyr at jeg har lært Gud å kjenne. Nei, dette betyr ikke så mye, det er bare et ytre tegn som ikke alltid sammenfaller med sannheten. Her er for eksempel en mann som ligger med rødme på kinnene, vi tror han sover. Vi nærmet oss - og det viste seg at han var død. Derfor samsvarer ikke alltid det eksterne attributtet med det interne innholdet. I likhet med fariseerne er det ytre livet veldig rettferdig...» (Kilde: lenke txt, side: 1249)