Hvis vi vurderer en hypotetisk situasjon der ateister plutselig begynner å anerkjenne Guds eksistens, kan vi skille mellom flere nivåer av konsekvenser – filosofiske, kulturelle og sosiale.

Hva er konsekvensene hvis ateister plutselig begynner å akseptere Guds

Hvis vi vurderer en hypotetisk situasjon der ateister plutselig begynner å anerkjenne Guds eksistens, kan vi skille mellom flere nivåer av konsekvenser – filosofiske, kulturelle og sosiale.

På den ene siden kan en slik endring føre til en nytenkning av tradisjonelle religiøse begreper. For eksempel, som antydet i en av kildene, hvis vi argumenterer for at "tro på Gud ikke betyr i det hele tatt og ikke engang kan bety overbevisning om 'eksistensen' av en bestemt enhet", så kan anerkjennelse tolkes ikke så mye som en overgang til tradisjonell teologi, men som en mulig fornyelse av synet på det overnaturlige.

Forfatteren reflekterer: «Men hva om et slikt 'utenomjordisk' supervesen egentlig bare er en raffinert versjon av den himmelske eldste?

Hva om troen på Gud ikke betyr i det hele tatt, og ikke engang kan bety overbevisningen om "eksistensen" av en eller annen enhet ... selv om det en gang må ha virket som et brudd med hele Bibelens lære?» (kilde: lenke txt).

På den annen side kan det hende at anerkjennelsen av Guds eksistens blant tidligere ateistiske mennesker ikke fører til dannelsen av en ny religion. Som nevnt i en annen kilde, kan folk bare tro på Gud i en deistisk forstand – å se i ham den første årsaken som forklarer eksistensen av den materielle verden. En slik tro innebærer ikke dannelsen av et fullverdig religiøst system, siden det ikke er noen personlig bevissthet om forbindelsen med denne Gud:
«I menneskets tanker kan det tro på Gud, men bare deistisk, det vil si å anerkjenne Guddommens eksistens som den første årsaken... En slik tro fører ikke til noen religion.» (kilde: lenke txt).

Derfor, hvis ateister begynner å akseptere Gud, kan konsekvensene variere. På den ene siden vil det bli en nytenkning og muligens en redefinering av gudsbegrepet, der anerkjennelse kanskje ikke går hånd i hånd med et skifte til tradisjonelle religiøse institusjoner eller doktriner. På den annen side kan denne endringen i verdensbilde føre til omfattende diskusjon og til og med konflikt mellom tilhengere av etablerte religiøse systemer og nye trosfortolkere, noe som igjen vil påvirke den sosiale og kulturelle sfæren.

Støttende sitat(er):
«Men hva om et slikt 'utenomjordisk' supervesen egentlig bare er en raffinert versjon av den himmelske eldste? Hva om troen på Gud ikke betyr, og ikke engang kan bety, troen på «eksistensen» til en eller annen entitet, selv om det er en høyere entitet, som enten er der ute eller ikke, som livet på Mars? Hva om ateistene har rett, men faktisk betyr ikke dette slutten på kristendommen eller avvisningen av kristendommen, akkurat som det ikke betydde et avvik fra ideen om en Gud "over" (selv om han på et tidspunkt må ha virket som et brudd med hele Bibelens lære)?" (kilde: lenke txt)

«I menneskets tanker kan det tro på Gud, men bare deistisk, det vil si å anerkjenne Guddommens eksistens som den første årsaken, som tilfredsstiller forklaringen på eksistensen av den materielle verden. En slik tro fører ikke til noen religion. For fremveksten av religion er det nødvendig ikke bare å anerkjenne Guds eksistens, men også å innse den personlige forbindelsen med Gud i ens eget liv. Ellers kan en person bare ha et fantom av religion, og ikke noe mer.» (kilde: lenke txt)