Den symbolske betydningen av skapelsen av Eva fra Adams ribbein ligger i det faktum at denne handlingen understreker den dype sammenhengen mellom mann og kvinne, deres uatskillelige enhet og komplementaritet.

Hva er den symbolske og teologiske betydningen av skapelsen av Eva fra

Den symbolske betydningen av skapelsen av Eva fra Adams ribbein ligger i det faktum at denne handlingen understreker den dype sammenhengen mellom mann og kvinne, deres uatskillelige enhet og komplementaritet. Som vist i kildene ovenfor, fremstår ikke Eva som en helt uavhengig skapning, men blir realisert som en del av Adam, som allerede inneholder både den fysiske og åndelige essensen til et menneske. Denne opprinnelsen symboliserer ideen om at den enkelte menneskelige natur består av to uatskillelige hypostaser forent til en forening – grunnlaget for ekteskapet, der to personer smelter sammen til ett kjød.

For eksempel sier en av kildene:
«Eva er ikke skapt av en ny kreativ handling, som Adam; den forstyrrer ikke sabbatshvilen, som Gud hvilte med etter verdens og menneskets skapelse; den livspust som tidligere ble formidlet til Adam, ble ikke spesielt pustet inn i den av Gud. Evas liv er ikke originalt, det oppstår i Adam. Eva er allerede tilstede i Adams ånd og legeme, noe som rettferdiggjør ekteskapets mysterium: de to er ett og ett kjød.» (Kilde: lenke txt)

En annen kilde presiserer at historien om skapelsen av Eva fra Adams ribbein ikke skal forstås som biologisk, men først og fremst som symbolsk, og gjenspeiler ideen om dualiteten i menneskenaturen:
«Det bør ikke antas at forfatteren av Første Mosebok, som beskrev skapelsen av Eva fra Adams ribben, prøvde å forklare hustruens opprinnelse i biologisk forstand. Først og fremst er det en symbolsk fortelling som visuelt uttrykker ideen om dualiteten i menneskets natur.» (kilde: lenke txt)

Denne måten å skape på understreker det intime båndet mellom ektefeller: kvinnen kommer fra mannen, noe som symbolsk demonstrerer deres uatskillelige enhet, mens skapningen fra for eksempel halen ikke kunne formidle den samme intimiteten og meningen. Halen, som en fjern og mindre sentralisert del av kroppen, kunne ikke tjene som et visuelt uttrykk for det faktum at mennesket opprinnelig ble oppfattet som en enkelt helhet, der to forskjellige, men likeverdige hypostaser – mannlige og kvinnelige – ble skapt for sammen å utgjøre fylden av menneskets natur.

Dermed legger valget av ribbeina som kildemateriale for skapelsen av Eva vekt på intimitet, harmoni og ideen om enhet som ligger i menneskets natur, mens skapelsen av halen ikke ville ha en dyp symbolsk konnotasjon som gjenspeiler den doble naturen til menneskelig eksistens.

Støttende sitat(er):
«Eva er ikke skapt av en ny kreativ handling, som Adam; den forstyrrer ikke sabbatshvilen ... Eva er allerede tilstede i Adams ånd og legeme, noe som rettferdiggjør ekteskapets mysterium: de to er ett og ett kjød.» (Kilde: lenke txt)
«Det bør ikke antas at forfatteren av Første Mosebok, som beskrev skapelsen av Eva fra Adams ribben, prøvde å forklare hustruens opprinnelse i biologisk forstand. Først og fremst er det en symbolsk fortelling som visuelt uttrykker ideen om dualiteten i menneskets natur.» (kilde: lenke txt)