Det psykologiske og sosiale ønsket om å forene seg i grupper spiller en nøkkelrolle i å øke aktiviteten og involveringen av individer i organisasjonen.

Hvordan bidrar den psykologiske og sosiale tendensen til gruppeassosia

Det psykologiske og sosiale ønsket om å forene seg i grupper spiller en nøkkelrolle i å øke aktiviteten og involveringen av individer i organisasjonen. Spesielt danner denne trenden grunnlaget ikke bare for følelsesmessig tilknytning, men også for å skape spesielle metodiske teknikker som bidrar til å samle deltakerne. Som det fremgår av en av kildene, "Tendensen til å gruppere er kanskje det viktigste individuelle psykologiske grunnlaget som oppmuntrer en person til å bli i organisasjonen og bli dens aktive deltaker. Grupperingsprosessene har blitt grundig studert og beskrevet i detalj i alle lærebøker om sosialpsykologi ..." (kilde: lenke txt). Dette indikerer at ønsket om å være en del av en gruppe oppmuntrer en person til å delta aktivt i organisasjonens liv, siden han føler personlig betydning og tilhørighet til et samlet team.

I tillegg understreker en annen kilde at tilhørighet til et fellesskap er en naturlig og naturlig mekanisme som tilfredsstiller det menneskelige behovet for å bli forstått og akseptert: «Det er også en naturlig mekanisme fastsatt av naturen i mennesket. Nesten alle mennesker streber etter å tilhøre et fellesskap. ... En person kan bare vise sine personlige egenskaper i kretsen av mennesker som står ham nær. Denne menneskelige tendensen er fullt ut realisert i nykultforeninger som praktiserer innledende arbeid med mennesker gjennom små grupper ...» (kilde: lenke txt). En slik organisering av interaksjon skaper små, vennlige sirkler der deltakerne ikke bare får emosjonell støtte, men også føler seg ansvarlige for felles prestasjoner, noe som uunngåelig fører til aktivt engasjement i organisasjonens aktiviteter.

Tendensen til gruppetilknytning fremmer dermed aktiv deltakelse i organisasjonen ved å skape forhold som tilfredsstiller de viktigste psykologiske behovene for tilhørighet og sosial konkretisering. Dette manifesterer seg både gjennom bruk av spesialutviklede metoder for involvering, og gjennom en persons naturlige ønske om å være i en krets av likesinnede, noe som sammen fører til en økning i motivasjonen og aktiviteten til organisasjonens medlemmer.

Støttende sitat(er):
«Tendensen til å gruppere er kanskje det viktigste individuelle psykologiske grunnlaget som oppmuntrer en person til å bli i organisasjonen og bli dens aktive figur. ... Tendensen til å gruppere er også grunnlaget for å lage spesifikke metodiske metoder for å involvere en person i gruppeinteraksjon og forene individer i en organisasjon. (Kilde: lenke txt)

«Dette er også en naturlig mekanisme som er fastsatt av naturen i en person. Nesten alle mennesker streber etter å tilhøre et fellesskap. ... En person kan bare vise sine personlige egenskaper i kretsen av mennesker som står ham nær. Denne menneskelige tendensen er fullt ut realisert i nykultforeninger som praktiserer innledende arbeid med mennesker gjennom små grupper ...» (Kilde: lenke txt)