I følge materialet som er sitert, unngikk Jesus bevisst å prøve å tilbakevise blasfemianklagene, siden slike anklager var basert på det faktum at han tilga synder og kalte Gud sin Far, noe som ble oppfattet som å tilrane seg selv Guds eksklusive autoritet og fornærme de religiøse følelsene til ortodokse jøder.

Hvorfor ønsket ikke Jesus, ifølge teksten, å bli anklaget for blasfemi

I følge materialet som er sitert, unngikk Jesus bevisst å prøve å tilbakevise blasfemianklagene, siden slike anklager var basert på det faktum at han tilga synder og kalte Gud sin Far, noe som ble oppfattet som å tilrane seg selv Guds eksklusive autoritet og fornærme de religiøse følelsene til ortodokse jøder. En av passasjene sier:

«Andre steder i evangeliene er anklagen om blasfemi forbundet med det faktum at Jesus fornærmet de religiøse følelsene til ortodokse jøder: For det første tilga han synder, det vil si at han tilranet seg Guds autoritet; for det andre «kalte han Gud sin Far» (på en måte som er forskjellig fra den allment aksepterte «hele Israels Far»)...» (kilde: lenke txt).

Det vil si, hvis Jesus aktivt hadde protestert mot slike anklager, ville han ha risikert å understreke den kontroversielle karakteren av hans uttalelser ytterligere, noe som bare ville ha gitt opphav til hans motstandere til å hevde at han faktisk forsvarte ideer som motsa religionens grunnlag. Å nekte å forklare eller forsvare sitt standpunkt fullt ut kan også tyde på en dyp tillit til ens Far og at det var uunngåelig å delta i den planen han gjennomførte på jorden.

På den annen side er det av spesiell betydning at Gud ikke befridde ham fra disse anklagene. På den ene siden indikerer dette at Jesu misjon var å gå gjennom prøvelser og lidelser, selv om de var i form av blasfemianklager, som var de alvorligste lovbruddene under jødisk lov. Teksten bemerker:

«Resten av anklagene ble heller ikke bekreftet. Men Jesus fikk anledning til å protestere mot dem. Han nektet ...» (kilde: lenke txt).

Dermed antyder nektelsen av å svare på anklagene at Jesus ikke søkte selvrettferdiggjøring eller unngikk ansvar, men aksepterte lidelsen som var en integrert del av hans misjon og guddommelige hensikt. At Gud ikke befridde ham fra skyld, understreker uunngåeligheten av hans skjebne og viser at den sanne styrken i hans misjon ikke var å bli befridd fra vanskeligheter, men å være trofast mot Guds plan, som krevde å akseptere lidelse som et middel til et høyere mål.

Støttende sitat(er):
«Andre steder i evangeliene er anklagen om blasfemi forbundet med det faktum at Jesus fornærmet de religiøse følelsene til ortodokse jøder: For det første tilga han synder, det vil si at han tilranet seg Guds autoritet; for det andre 'kalte han Gud sin Far' (i en annen forstand enn den vanlige 'Far til hele Israel'...)» (Kilde: lenke txt)

«Resten av anklagene ble heller ikke bekreftet. Men Jesus fikk anledning til å protestere mot dem. Han nektet ...» (Kilde: lenke txt)