Hvilke religiøse og sosiokulturelle faktorer kan bidra til den negativ
Noen kristne danner sin negative holdning til islam basert på en rekke religiøse og sosiokulturelle faktorer som er tett sammenvevd med historiske ideer og tolkninger av hellige tekster. Spesielt kommer en av meningene til uttrykk som følger: ideen om «dobbeltmoral» i forhold til venner og fiender, når vold mot fremmede er tillatt, men skaden påført ens egne kategorisk fordømmes, er assosiert med forståelsen av islam som et fenomen som oppsto under påvirkning av ondskapens ånd. Som kilden til lenke txt sier: «Og det kommer ikke an på om hun er gift eller ugift – ingen bryr seg i det hele tatt. En slik idé er selvfølgelig ekstremt trist og er assosiert med ideen om en dobbel standard i holdningen til venner og fiender. For oss er dette selvfølgelig utenkelig, det vil si at hvis en person ikke kan drepe sine egne, så kan han ikke drepe noen andres! Og her er det helt utenkelig å tillate seg det som er tillatt for alle.
Derfor, hva er vår holdning til islam, til islams verden?Hva er det? Selvfølgelig er islams verden et stort fenomen som oppsto på grunn av handlingen til ondskapens ånd.» (Kilde: lenke txt)En annen faktor er religiøse og bibelske profetier, der spredningen av islam tolkes som en konsekvens av frafall fra Guds vilje. Dette fremgår tydelig av tolkningen av gamle historier, der det antydes at profetien om Muhammeds nedstigning fra Ismael oppfattes som et tegn på inkonsekvens med Guds bud, noe som fører til en negativ vurdering. Følgende tekst fra samme kilde er sitert til støtte for dette: «Selv i gamle tider sa Gud til Abraham, da han snakket om sin sønn Ismael, som Muhammed senere nedstammet fra: Han fortalte ham at han ville være «som et villesel; Hans hender er mot alle, og alles hender mot ham; Han skal bo i alle sine brødres nærhet." Årsakene til spredningen av islam er at kristne begynte å handle i strid med Guds vilje, i strid med budet gitt av Herren.» (Kilde: lenke txt)Sosiokulturelle forutsetninger kommer til uttrykk i fremstillingen av historiske konflikter og militære operasjoner som har satt et uutslettelig preg på den kollektive bevisstheten. Islam har historisk vært assosiert med erobring og bruk av makt, som understreket i følgende uttalelse: «Islam, født i Arabia, erobret halve verden med ild og sverd. Katolisismen prøvde å hevde sin dominans gjennom korstogene. Protestanter, som koloniserte Amerika, utførte folkemord på urbefolkningen. Ulike sekter iscenesatte ofte blodige represalier mot dem som ikke hadde hastverk med å søke frelse for sine sjeler fra sine ledere. Ortodoksi, derimot, er preget av en tolerant holdning til mennesker av andre trosretninger.» (Kilde: lenke txt)Oppfatningen av islam som en religion som er uløselig knyttet til vold og ekstremisme bidrar også til en negativ vurdering. Denne visningen gjenspeiles i følgende eksempel: «Sverdet lå ved islams vugge. Det er dumt å benekte dette. Det er bedre å tenke på hvordan du kan sløve dette sverdet, og enda bedre - å motvirke religiøst ønske om å bruke det. Og her er en annen grunn til hele den muslimske verdens ansvar for sitt avskum: En stor del av den muslimske verden anser ikke terrorister som avskum, men som helter.» (Kilde: lenke txt)Til slutt, av stor betydning for dannelsen av en negativ holdning er historiene om martyrene, som skildrer scener med vold mot kristne – historier som overføres i folkeepos og helgeners liv. Som nevnt i en annen kilde: «Vanlige kristnes holdning til muslimer i deres daglige omgang både i de okkuperte landene og i imperiet, hvor mange arabiske kjøpmenn, diplomater og fanger møttes. På den ene siden har vi et stort antall martyrliv med beskrivelser av massakrer begått av muslimer.» (kilde: lenke txt)Dermed kan den negative holdningen til noen kristne til islam være forårsaket av en kombinasjon av faktorer: den religiøse og åndelige tolkningen av islam som en manifestasjon av ondskap eller straff for frafall, den historiske arven etter konflikter og militære erobringer, samt det kulturelle minnet om martyrium og vold. Disse faktorene forsterker hverandre gjensidig, og danner en stabil negativ oppfatning av islam i visse lag av det kristne samfunnet.Støttende sitat(er):«Og det kommer ikke an på om hun er gift eller ugift – ingen bryr seg i det hele tatt. En slik idé er selvfølgelig ekstremt trist og er assosiert med ideen om en dobbel standard i holdningen til venner og fiender. For oss er dette selvfølgelig utenkelig, det vil si at hvis en person ikke kan drepe sine egne, så kan han ikke drepe noen andres! Og her er det helt utenkelig å tillate seg det som er tillatt for alle.
Derfor, hva er vår holdning til islam, til islams verden?Hva er det? Selvfølgelig er islams verden et stort fenomen som oppsto på grunn av handlingen til ondskapens ånd.» (Kilde: lenke txt)«Selv i gamle tider sa Gud til Abraham, da han snakket om sin sønn Ismael, som Muhammed senere nedstammet fra: Han fortalte ham at han ville være «som et villesel; Hans hender er mot alle, og alles hender mot ham; Han skal bo i alle sine brødres nærhet." Årsakene til spredningen av islam er at kristne begynte å handle i strid med Guds vilje, i strid med budet gitt av Herren.» (Kilde: lenke txt)«Islam, født i Arabia, erobret halve verden med ild og sverd. Katolisismen prøvde å hevde sin dominans gjennom korstogene. Protestanter, som koloniserte Amerika, utførte folkemord på urbefolkningen. Ulike sekter iscenesatte ofte blodige represalier mot dem som ikke hadde hastverk med å søke frelse for sine sjeler fra sine ledere. Ortodoksi, derimot, er preget av en tolerant holdning til mennesker av andre trosretninger.» (Kilde: lenke txt)«Sverdet lå ved islams vugge. Det er dumt å benekte dette. Det er bedre å tenke på hvordan du kan sløve dette sverdet, og enda bedre - å motvirke religiøst ønske om å bruke det. Og her er en annen grunn til hele den muslimske verdens ansvar for sitt avskum: En stor del av den muslimske verden anser ikke terrorister som avskum, men som helter.» (Kilde: lenke txt)«Om vanlige kristnes holdning til muslimer i deres daglige forhold både i de okkuperte landene og i imperiet, hvor mange arabiske