Hvordan kan matematikk og vitenskapelige bevis støtte Guds eksistens,
Matematikk og vitenskapelige bevis, ifølge kildene som presenteres, viser at harmoni og regelmessighet i verden ikke er en tilfeldig mekanisme, men resultatet av en kreativ handling betinget av en kilde som i seg selv er uendelig og selvforsynt. På den ene siden påpeker matematikken, ved hjelp av strenge og uforanderlige sannheter, at det uendelige «lever i og av seg selv» og som sådan ikke kan være gjenstand for tilfeldige endringer. Dette fremgår tydelig av følgende resonnement: «Matematikken svarer fra jorden: 'Sannhet, allhellig sannhet! Det kan ikke være annerledes. Slik er det uendeliges egenskap: det, det alene, lever i seg selv og i seg selv... Det er ingen likhet mellom eksistens og eksistens. Igjen tordner teologen: «Alle ting var ved ham, og uten ham ville det ikke vært noe, hvis de var det.» Og igjen svarer matematikken: 'Sannhet, allhellig sannhet! fenomener, som tall, må ha sin kilde, en uuttømmelig kilde - og en slik kilde er uendelig, det er Gud!' Gud er ingen steder å se... Ved den uendelige forskjellen som det uendelige skiller seg fra et hvilket som helst tall, er det ingen mulighet for noe endelig vesen ... å se Gud verken med sansene eller med sinnets forståelse!», som understreker ideen om at matematikk omfavner den uunngåelige og iboende nødvendigheten som ligger i det uendeliges strukturer, som kan identifiseres med Gud ( lenke txt).
På den annen side bekrefter vitenskapelige observasjoner at naturlovene har forbløffende presisjon og harmoni, noe som ikke kan forklares med enkel mekanisk determinisme. For eksempel, som det er bemerket: "Verdens struktur, både i individuelle deler og som helhet [...] er slående i sin harmoni og regelmessighet, og vitner om superintelligensen og allmakten til kraften som skapte den. Bare Gud kan være slik. Ikke bare er det ingen empirisk grunn til å benekte rasjonaliteten i verdens struktur ...» ( lenke txt). Her viser det vitenskapelige synet, støttet av eksempler på den harmoniske likevekten i fysiske interaksjoner, at selv det minste avvik i disse mønstrene ville føre til kollaps, noe som indikerer tilstedeværelsen av en suveren formålsbestemt kraft som bestemmer universets orden og harmoni.
Dermed er mønsteret avslørt av både matematikk og vitenskapelige bevis at alle fenomener – fra abstrakte numeriske sannheter til håndgripelige fysiske lover – krever en kilde som er den første årsaken og grunnlaget for alle ting. Denne kilden, med sin uendelige natur og selvtilstrekkelighet, tolkes som Gud, hvis eksistens rettferdiggjøres av behovet for tilstedeværelsen av absolutt orden og harmoni i all eksistens.
Støttende sitat(er):
«Dette er igjen bekreftet av vitenskapen. Fra himmelen tordner apostelen Johannes teologen til oss: I begynnelsen var Ordet, og Ordet var for Gud, og Gud var Ordet. Matematikken svarer fra jorden: 'Sannhet, allhellig sannhet! Det kan ikke være annerledes. Slik er det uendeliges egenskap: det, det alene, lever i seg selv og i seg selv. Det er selvliv. Dens virkninger på antall, uansett hvor enorme de er, har ikke, og kan ikke ha, noen innflytelse på eksistensmåten til det uendelige, atskilt fra alle skapninger av uendelig forskjell, som eksisterer blant skapninger helt uavhengig av skapninger og ublandet med dem.' Det er ingen likhet mellom eksistens og eksistens. Igjen tordner teologen: «Alle ting var ved ham, og uten ham ville det ikke vært noe, hvis de var det.» Og igjen svarer matematikken: 'Sannhet, allhellig sannhet! fenomener, som tall, må ha sin kilde, en uuttømmelig kilde, og en slik kilde er uendelig, det er Gud!' Gud er ingen steder å se, fortsetter det himmelske sendebudet å forkynne for menneskeheten, og igjen i møte med ham bekjenner matematikken: 'Sannhet, allhellig sannhet! i henhold til den uendelige forskjellen som det uendelige skiller seg fra et hvilket som helst tall, er det umulig for noe begrenset vesen, uansett hvor opphøyet det er, å se Gud verken ved sanselig syn eller ved forståelse av sinnet!» (kilde: lenke txt)
«I så fall er Guds skapelse av verden en matematisk nødvendighet og sannhet. Så sann som denne sannheten er, så sann er sannheten at universet, som det ubegrensede sinnets verk, ikke kan forstås, diskuteres og verifiseres av det begrensede menneskesinnet. Den første sannheten blir åpenbart for menneskene, sammen med vitenskapen, av de guddommelige skrifter; …" (kilde: lenke txt)
"Det er en av de mest utbredte på grunn av sin enkelhet og overtalelsesevne og har vært kjent siden antikken. Han er kjent for den religiøse og filosofiske tenkningen til nesten alle tider og alle folk på jorden. Hovedideen kommer ned til følgende. Verdens struktur, både i dens individuelle deler og som helhet (kjent), er slående i sin harmoni og regelmessighet, og vitner om superrasjonaliteten og allmakten til kraften som skapte den. Bare Gud kan være slik. Ikke bare er det ingen empirisk grunn til å benekte rasjonaliteten i verdens struktur, men uten dens anerkjennelse kunne vitenskapen ikke eksistere i det hele tatt. Selv om det fra et formelt-logisk synspunkt ikke kan bevises regelmessigheten av strukturen til verden som helhet og alle dens deler. ..." (Kilde: lenke txt)