Hva er essensen av problemet identifisert i tittelen knyttet til Ramad
Essensen av problemet er at over tid har betydningen og hensikten med faste under Ramadan gjennomgått betydelige endringer. Opprinnelig ble faste oppfattet som en streng måte å avholde seg på i lang tid, som skulle bidra til åndelig utvikling og kampen mot indre lidenskaper. Teksten ovenfor understreker imidlertid at dette edle målet gradvis endret seg, og faste begynte å bli oppfattet mer som et slags ritual eller til og med kosthold.For eksempel forteller den første passasjen hvordan muslimer i utgangspunktet fastet mye strengere (faste i en måned med restriksjoner på visse typer mat), men etter at Muhammed gjorde det mindre alvorlig, ble faste redusert til avholdenhet på dagtid. Denne endringen viser at den opprinnelige intensiteten i den åndelige krisen og kampen har gått noe tapt – lysversjonen innebærer ikke lenger en slik spenning i kampen med lidenskapene (kilde: lenke txt).En ytterligere refleksjon av dette problemet kan sees i beskrivelsen av situasjonen i Kairo: det levende og sjokkerende bildet av kveldens fastebrudd, når folk entusiastisk skynder seg å spise etter dagens avholdenhet, indikerer at når fasten brytes, utvikler høytiden seg ofte til en masseskikk med en overvekt av elementær matglede, snarere enn dyp åndelig opplevelse (kilde: lenke txt).Til slutt bemerker forfatteren åpent at en slik holdning til faste – når den oppfattes mer som et middel til å opprettholde en diett, og ikke som en reell kamp for åndelig perfeksjon – får et komisk skjær. Faktisk slutter faste å tjene som et verktøy for å overvinne ens egne lidenskaper, og forblir bare en symbolsk handling av underkastelse (kilde: lenke txt).Dermed koker problemet som er angitt i tittelen ned til tapet av den sanne åndelige betydningen av faste under Ramadan: på den ene siden skulle det tjene som et middel til å bekjempe fysiske og åndelige svakheter, og på den andre siden ble det til et lettere ritual med en offentlig, til og med nesten spektakulær, vektlegging av øyeblikket for å bryte fasten. Denne motsetningen er det sentrale temaet som gjenspeiles i denne teksten.Støttende sitat(er):«Den fjerde søylen er å observere fasten i måneden Ramadan. Interessant nok fastet muslimene på Muhammeds tid i utgangspunktet som kristne ... Men så sa Muhammed at dette var en for tung type faste, han fikk en åpenbaring om å faste bare på dagtid... Og etter det begynner det høytidelige fastebruddet umiddelbart...» (Kilde: lenke txt)«Selvfølgelig var det litt morsomt for meg, fordi en slik holdning viser seg at en person bruker faste som en slags diett, og ikke som et middel til åndelig utvikling ... Men likevel brukes ikke kampen med lidenskaper ved faste. Generelt brukes faste snarere som et middel til lydighet mot Allah, som namaz, men ikke som et middel til å bekjempe lidenskapene.» (Kilde: lenke txt)