Opplevelsen av å se fenomener som ikke er formulert som et direkte møte med Gud, kan ikke tolkes som bevis på personlig kontakt med det guddommelige i seg selv, men som en del av et større bilde av mystisk erfaring forankret i Kirkens tradisjonelle lære.

Hvordan tolke opplevelsen av å se fenomener som ikke har blitt present

Opplevelsen av å se fenomener som ikke er formulert som et direkte møte med Gud, kan ikke tolkes som bevis på personlig kontakt med det guddommelige i seg selv, men som en del av et større bilde av mystisk erfaring forankret i Kirkens tradisjonelle lære. Det vil si at en slik opplevelse oppfattes som et av bevisene på tilstedeværelsen av en høyere virkelighet, som må korreleres nøye med den kollektive erfaringen som er nedtegnet i Kirkens tradisjon og apostoliske hukommelse.

For eksempel understreker et av materialene (kilde: lenke txt) at «evangelistenes memoarer ikke er den eneste måten vi kjenner Kristus på» og at «mennesker i andre generasjoner også hadde erfaringer som har den samme kilden som apostlenes erfaring». Denne tilnærmingen indikerer at en visjonsopplevelse kan betraktes som gyldig hvis den i sin essens ligner på den apostoliske opplevelsen og er bekreftet i Skriften og den generelle utkasttradisjonen.

I tillegg viser et annet dokument (kilde: lenke txt) at en autentisk mystisk opplevelse ikke defineres ved å individualisere ens opplevelse som et direkte møte med Gud, men av i hvilken grad denne opplevelsen er i harmoni med Kirkens erfaring, det vil si innenfor tradisjonens rammer. Det er denne forbindelsen med tradisjonen som gjør det mulig å tolke visjonene selv når de ikke hevdes som direkte bevis på et møte med Gud.

Derfor, hvis opplevelsen av visjon ikke er innrammet som direkte åpenbaring, må den forstås som en manifestasjon av en levende virkelighet, der nøkkelen er en felles identitet med opplevelsen som ble overført av apostlene og innrammet innenfor rammen av kirketradisjonen. Dette krever en nøye sammenligning av personlig erfaring med temaet Gud slik det åpenbares i tradisjonell tro – og først da kan det betraktes som et sant tegn på tilstedeværelsen av en høyere virkelighet.

Støttende sitat(er):
«Arbeidet med rekonstruksjonen av konteksten førte i sin tur til flere svært viktige konklusjoner angående både Simeon selv og den ortodokse tradisjonen som helhet ... En sann mystiker er ikke en som setter sin egen erfaring over Kirkens tradisjon, men en hvis erfaring er i harmoni med Kirkens erfaring." (kilde: lenke txt)

"Mennesker i andre generasjoner hadde også en opplevelse som har den samme kilden som apostlenes erfaring. Igjen og igjen kommer den personlige opplevelsen av møtet, den nye og levende opplevelsen av Kristi nærvær i Kirken, føder et nytt vitnesbyrd ... Evangelistenes minner er ikke den eneste måten vi kjenner Kristus på.» (Kilde: lenke txt)