Selv om den Høyeste er fullstendig komplett og absolutt ikke har noe behov, kan hans ønske om skapelse tolkes som et uttrykk for ubegrenset kjærlighet og fri vilje.

Hvordan kan vi forstå eller tolke Guds ønske om skaperverket, gitt at

Selv om den Høyeste er fullstendig komplett og absolutt ikke har noe behov, kan hans ønske om skapelse tolkes som et uttrykk for ubegrenset kjærlighet og fri vilje. Gud skapte ikke verden av nødvendighet eller av mangel på seg selv, men ved kjærlighetens og godhetens Ånd som utgår fra hans vesen. Skapelsen oppfattes ikke som en kompenserende handling, men som en fri utgytelse av Hans fullkommenhet, for å dele det gode med skapninger av nåde og glede. Det vil si at ønsket om å skape ikke er betinget av behovet for å tilfredsstille et behov, men er et uttrykk for Guds Selv, som, tilfreds med fullkommenhet, fritt har valgt å skape mange former for eksistens for å manifestere essensen av Hans kjærlighet.

Støttende sitat(er):
«Dette er en universell trefoldighet, som går gjennom alle grader av skapninger ... Den treenige Gud, som fylden av væren og fullkommenhet, er tilfreds med alt i seg selv og er velsignet, han kan ikke ha noe behov for noe, fordi han har alt. Hvis han beveget seg for å skape verden og alt som er i den, gjorde han det ikke av noen nødvendighet, men av sin helt frie vilje, "etter hans viljes velbehag" (Efeserne 1:5)." (Kilde: lenke txt)

"Kjærlighet ga opphav til Guds ønske om å skape verden og fikk ham til å oppfylle dette ønsket. Det er vanskelig å forestille seg en annen, mer verdig Guddommens motivasjon til å skape. [...] Ved sin uendelige godhet skapte Gud verden med utallige slekter, begrensede former og livsformer som er i stand til å motta velsignelser..." (Kilde: lenke txt, side: 189)