I en religiøs sammenheng forstås synd ikke så mye som et enkelt brudd på etablerte ytre forskrifter, men som et dypt og indre avvik fra fullkommenhet gitt til mennesket av Gud.

Hvordan defineres og forstås begrepet synd i en religiøs sammenheng?

I en religiøs sammenheng forstås synd ikke så mye som et enkelt brudd på etablerte ytre forskrifter, men som et dypt og indre avvik fra fullkommenhet gitt til mennesket av Gud. Synd betraktes først og fremst som selvdestruksjon, når en person, som handler etter eget skjønn, skader sin sjel og sitt indre. Derfor, som en av kildene sier, "ved synd krenker en person seg selv, det er et sår, et sår på seg selv, for Gud er i oss. Det er synder som åpenbart skader en person ...» (kilde: lenke txt).

Fra dette synspunktet er synd ikke begrenset til den ytre manifestasjonen av krenkelsen av Guds vilje, men er en indre last generert av menneskets frie valg mellom godt og ondt. Det er valgfriheten som gis til en person som forplikter ham til å bære ansvar for tanker, ord og handlinger. Denne overbevisningen gjenspeiles i formuleringen: «Bare et vesen som er utstyrt med frihet, er i stand til å synde, som i en eller annen generell forstand er i stand til å avstå fra synd; [...] mellom godt og ondt» (kilde: lenke txt).

Fra den ortodokse tradisjonens synspunkt oppfattes synd til og med som det største ondet, og forårsaker skade ikke så mye på den ytre verden som på menneskets indre tilstand. I en av kildene er det derfor bemerket: «For den ortodokse bevisstheten utgjør synd i seg selv, bortsett fra eventuelle katastrofale konsekvenser, det største ondet. Det er synd som er 'ond i egentlig forstand'» (kilde: lenke txt).

I tillegg understreker religiøs etikk at synd er en handling, handling eller til og med tanke som motsier den guddommelige loven og de moralske postulatene som er nedfelt i den menneskelige samvittigheten. Som det står skrevet: "Synd er en urettferdig, upassende og uverdig handling som er i strid med kravene i den guddommelige loven og er skadelig for personlig beste og fullkommenhet" (kilde: lenke txt).

Dermed inkluderer begrepet synd i en religiøs sammenheng flere aspekter:
1. Indre avvik hos en person, når en handling, et ord eller en tanke motsier Guds vilje, som skader en selv.
2. Fritt valg, som gjør en person ansvarlig for enhver handling og tanke, fordi det er gjennom fri vilje at han velger mellom godt og ondt.
3. Moralsk krenkelse, som ikke bare bestemmes av ytre lover, men også av kravet om intern transformasjon av personen som streber etter perfeksjon.

Støttende sitat(er):
«I alle andre religioner forstås synd som brudd på Guds ytre vilje, det vil si utenfor mennesket. Men synd er ikke en ytre krenkelse av Guds vilje, ved synd krenker en person seg selv, det er et sår, et sår på seg selv, for Gud er i oss. Det er synder som åpenbart skader en person (drukkenskap, narkotikaavhengighet osv.), det vil si synder som vi føler. Og det er flere subtile synder som vårt svake åndelige syn ikke legger merke til. Den mest forferdelige synd er den som begås fritt, uten lidenskapens vold. Dette er begynnelsen som genererer en kjedereaksjon. Alle dødssynder blir aldri begått på en gang, de innledes med mye indre arbeid, og alt begynner med tanker." (kilde: lenke txt)

«For den ortodokse bevisstheten utgjør synd i seg selv, bortsett fra eventuelle katastrofale konsekvenser, det største ondet. Det er synd som er «ond i egentlig forstand». Lidelse og til og med legemlig død er "bare innbilt ondskap, som har det godes kraft" (St. Basil den store). Forferdelig er den indre døden, som skjuler seg i hjertet. I begrepet frelse vil en ortodoks kristen sette frigjøring fra synd i seg selv i første omgang, mens utfrielse fra pine og lidelse vil bli akseptert som en enkel konsekvens. En sann kristen vil heller ha lidelse, men være hellig, rettferdig, enn å ha evig lykke, men forbli i synd.» (Kilde: lenke txt)

"Synd er en uærlig, upassende og uverdig handling, i strid med den guddommelige lovs krav og skadelig for personlig beste og fullkommenhet. Fra et naturlig synspunkt er normen for handlinger deres overholdelse av fornuftens postulater og naturens krav. Samtidig er synd et brudd på Guds vilje, budene og moralloven som er skrevet i menneskets samvittighet. Denne overtredelsen kalles synd.» (kilde: lenke txt)

"Den opprinnelige overbevisningen, basert på direkte indre erfaring, forbinder synd med fri vilje. Bare et vesen som er utstyrt med frihet, i stand til å synde, i generell forstand, i stand til å avstå fra synd, er i stand til å synde; Dette forholdet er inkludert i selve syndsbegrepet.

Men hva betyr «frihet» her?

I hvilken forstand skal vi ta denne ideen? Den mest utbredte oppfatningen både i tradisjonell kirketeologi og i filosofisk litteratur forstår viljefrihet som valgfrihet. Mennesket er utstyrt med evnen til å bestemme sine handlinger, sin livsvei «fritt», det vil si etter eget skjønn, «velge» mellom ulike muligheter – og dermed mellom godt og ondt. (Kilde: lenke txt)

Disse påstandene gjenspeiler rikdommen og allsidigheten i forståelsen av synd i en religiøs sammenheng, der den ikke bare fremstår som et brudd på ytre lov, men også som et dypt personlig, indre avvik som ødelegger den guddommelige orden som er iboende i mennesket.