Hvordan henger verdensbildet, spesielt holdningen til ateisme, sammen
I sammenheng med teksten som diskuteres, betraktes verdensbildet som et kompleks av indre oppfatning av verden, der holdningen til ateisme inntar en viktig plass. Ateisme i teksten presenteres ikke bare som mangel på tro, men som en avvisning av en dyp forståelse av menneskelig eksistens, en tro på personlighetens mystiske sentrum og på noe større som gir mening til livet. Således sier en av passasjene:«Når alt kommer til alt, er religion på samme tid anerkjennelsen av Guds guddommelighet og menneskets egen guddommelighet. ... Ateisme er fornektelsen av personlighetens mystiske sentrum og, i kraft av dette, fornektelsen av universets mystiske sentrum. ... Ateisme er det mest banale verdensbildet, middelmådighetens verdensbilde» (kilde: lenke txt).Dette synet understreker at avvisningen av troen på noe høyere fører til et liv blottet for dybde og indre støtte, der «jeget» bare reduseres til kroppslige ønsker og flyktige lidenskaper. Innenfor rammen av verdensbildet oppfattes denne typen valg om å bo utenfor Russland ikke så mye som en flukt, men som en tvungen eller bevisst beslutning om å bevare sin åndelige integritet under forhold der statlige og ideologiske normer kan undergrave sann menneskelig verdi.Som det kan sees av brevet til erkepresten. S. Bulgakov til N.A. Berdyaev, emigrasjon betraktes ikke bare som en bevegelse i rommet, men også som en fortsettelse av ideologien der Russland eksisterer ikke bare som et territorium, men som en idé som krever bevaring og utvikling under nye forhold:«Selvfølgelig er prinsipiell emigrasjon helt fremmed for meg, og jeg har alltid ansett selv tanken på det som syndig, men siden deportasjon fra Russland blir uunngåelig for millioner, må dette bety at Russland ikke bare er der, men også her, og det som gjøres mot den russiske sjelen i utlandet blir gjort – pro rata – mot Russland. Og i denne midlertidige todelingen av sentrene for russisk bevissthet ligger en dobbel og positiv betydning, en tilegnelse av vår epoke, som vil ta hensyn til fremtiden. For oss er Russland ikke bare et territorium, men en idé som under disse nye forholdene må bevares og utvikles.» (Kilde: lenke txt)Dermed kan valget om å bo utenfor Russland tolkes som et ønske om å bevare visse åndelige og kulturelle idealer som motsetter seg ideologiske diktater, inkludert ateistiske, preget av overfladiskhet og tap av indre mening. Denne avgjørelsen handler ikke så mye om geografisk bevegelse som det handler om å finne et rom hvor man kan leve i samsvar med prinsippene som bekrefter verdien av tro på mennesket som bæreren av noe guddommelig og evig. Dermed er verdensbildet som avviser ateisme nært sammenvevd med ideen om "intern" eller ekstern emigrasjon, et valg som symboliserer behovet for å beskytte spiritualitet og bevare personlig ære, selv om det betyr fysisk distansering fra hjemlandet.Støttende sitat(er):«Når alt kommer til alt, er religion på samme tid anerkjennelsen av Guds guddommelighet og menneskets egen guddommelighet. ... Ateisme er fornektelsen av personlighetens mystiske sentrum og, i kraft av dette, fornektelsen av universets mystiske sentrum. ... Ateisme er det mest banale verdensbildet, middelmådighetens verdensbilde» (kilde: lenke txt)«Selvfølgelig er prinsipiell emigrasjon helt fremmed for meg, og jeg har alltid ansett selv tanken på det som syndig, men siden deportasjon fra Russland blir uunngåelig for millioner, må dette bety at Russland ikke bare er der, men også her, og det som gjøres mot den russiske sjelen i utlandet blir gjort – pro rata – mot Russland. Og i denne midlertidige todelingen av sentrene for russisk bevissthet ligger en dobbel og positiv betydning, en tilegnelse av vår epoke, som vil ta hensyn til fremtiden. For oss er Russland ikke bare et territorium, men en idé som under disse nye forholdene må bevares og utvikles.» (Kilde: lenke txt)