Hvorfor garanterer ikke troen på noe dets objektive eksistens?
Tro på noe er en handling av indre tillit, ikke bevis på den objektive eksistensen av dette noe. Det vil si at selv om vi tror fullt og fast på eksistensen av en ytre verden eller et objekt, er vår tro ikke direkte basert på erfaring eller streng logikk. Som nevnt i en av kildene: «Hvis det ikke fantes annet enn begreper og representasjoner, ville vår definisjon av væren som tanke og som tilsynekomst, som objektiv representasjon og objektivt konsept eller idé, være komplett.
Hvordan vet vi om en slik tilværelse?... erkjennelsen av virkeligheten av ytre fenomener . . . — erkjennelsen av en slik virkelighet har heller ikke tilstrekkelig logisk grunnlag i våre følelser. men bare ved tro, den tredje faktoren i vår kunnskap.» (Kilde: lenke txt)Det vil si at vår visshet om den ytre virkeligheten ikke er et resultat av et udiskutabelt faktum, men snarere en antagelse som er nødvendig for organiseringen av vår erkjennelse. Det samme står i en annen uttalelse: «Dermed er den mest ytre kunnskapen i sin objektive betydning basert på tro. ... Ubetinget eksistens kan ikke gis verken ved erfaring eller logikk, men bare ved tro: vi tror at et objekt er noe i seg selv.» (kilde: lenke txt)Disse betraktningene viser at tro, uansett hvor dyp og oppriktig den måtte være, ikke kan tjene som en garanti for den objektive eksistensen av noe, siden den ikke gir oss pålitelige empiriske eller logisk underbyggede bevis for eksistensen av dette objektet i en virkelighet uavhengig av oss.Støttende sitat(er): «Hvis det ikke fantes annet enn begreper og ideer, vår definisjon av å være ... – anerkjennelsen av en slik virkelighet har heller ikke tilstrekkelig logisk grunnlag i vår følelse ... men bare ved tro, den tredje faktoren i vår kunnskap.» (Kilde: lenke txt) «Dermed er den mest eksterne kognisjonen ... er basert på tro. ... Ubetinget eksistens kan ikke gis verken ved erfaring eller logikk, men bare ved tro: vi tror at et objekt er noe i seg selv.» (kilde: lenke txt)