Hva er viktigst for åndelig utvikling: å inngå en pakt med Gud eller å
Når vi tar hensyn til tankene som uttrykkes i sitatene, kan vi konkludere med at sann åndelig utvikling først og fremst er forbundet med en dyp, bevisst forening med Gud, og ensomhet, uansett hvor edel og sublim den kan virke, er i seg selv ikke i stand til å gi en fullverdig åndelig dannelse uten denne forbindelsen. For eksempel sier en av kildene: «For Guds første befaling av mennesket er at det skal være i levende forening med Gud, og denne foreningen kommer til uttrykk når man lever i Gud med sinn og hjerte...» (kilde: lenke txt). Denne uttalelsen understreker at hovedhensikten med menneskelig eksistens er å leve i enhet med Gud, noe som kan sees på som en slags "kontrakt", hvis sanne betydning er åndelig enhet og støtte.Ensomhet, derimot, beskrives som noe som kan motivere en person til å søke indre ressurser og støtte i Gud. En annen tekst bemerker derfor: "er klar over sin ensomhet, han trenger å finne håp i seg selv og i Gud." (kilde: lenke txt). Her oppfattes ikke ensomhet som et mål i seg selv, men som en tilstand der en person bør strebe etter å stole på en høyere makt. Derfor, selv om ensomhetens vei har sin mening, oppstår sann åndelig perfeksjon når en person går inn i bevisst enhet med Gud.Av dette kan vi konkludere med at åndelig utvikling krever nettopp forening med Gud – som en slags "kontrakt" som hjelper til med å overvinne indre isolasjon og fyller livet med sann mening. Å være alene, bare følge sin egen vei, kan føre til en følelse av fremmedgjøring hvis det ikke er noen forbindelse med det guddommelige.Støttende sitat(er): «For Guds første befaling av mennesket er at det skal være i levende forening med Gud, og denne foreningen kommer til uttrykk når man lever i Gud med sinn og hjerte...» (Kilde: lenke txt) "er klar over sin ensomhet, han trenger å finne håp i seg selv og i Gud." (Kilde: lenke txt)