De høyeste vediske prinsippene i den moderne åndelige konteksten kan manifestere seg gjennom ønsket om dyp selverkjennelse og anerkjennelse av menneskets indre enhet med den høyeste virkeligheten.

Hvordan er de høyeste vediske prinsippene anvendelige i moderne åndeli

De høyeste vediske prinsippene i den moderne åndelige konteksten kan manifestere seg gjennom ønsket om dyp selverkjennelse og anerkjennelse av menneskets indre enhet med den høyeste virkeligheten. Spesielt viser tilnærmingen beskrevet i Guru og Vedantin Practices (kilde: lenke txt) viktigheten av å gå fra overfladiske former for tilbedelse til rituell selvtilbedelse, der repetisjonen av visse hellige formler (f.eks. Slik praksis, til tross for dens åpenbare rituelle elementer, er rettet mot å utvikle en bevissthet om ens guddommelige essens og enhet med det høyere prinsippet, som kan tilpasses moderne åndelig praksis, med vekt på en dyp indre opplevelse og en meningsfull tilnærming til ens egen åndelige vei.

Støttende sitat(er):
«Først og fremst er dette avgudsdyrkelse. Dette kan være tilbedelse av en statue eller et bilde med offergaver i form av lamper, kamfer, velduftende røkelse, vann og søtsaker. Figurer kan vifte med en yaks hale, bade, kle på seg og legge til sengs. Det virker som en barnelek, men det ville være uklokt å undervurdere for mye de psykiske følelsene det kan vekke. Vedantisk avgudsdyrkelse tar form av selvdyrkelse, mental eller aktiv, med alle rituelle bevis. Et utbredt uttrykk i India kjennetegner denne selvdyrkelsen. Det høres slik ut: 'Så Ham, So Ham' (det vil si 'Jeg er han, jeg er han'). Da er det japa, eller repetisjonen av sanskrit-mantraet som ble gitt til disippelen ved innvielsen. Faktisk er det en repetisjon av en magisk formel (formel)." (Kilde: lenke txt)