Den dype betydningen av Guds skapelse av kvinnen ligger i det faktum at kvinnen ikke bare utfyller mannen, men legemliggjør den høyeste grad av materiell natur, og blir en moralsk person, et mål i seg selv og en bærer av potensialet for åndeliggjøring.

Hva er den dype betydningen av Guds skapelse av kvinnen?

Den dype betydningen av Guds skapelse av kvinnen ligger i det faktum at kvinnen ikke bare utfyller mannen, men legemliggjør den høyeste grad av materiell natur, og blir en moralsk person, et mål i seg selv og en bærer av potensialet for åndeliggjøring. Kvinnens spesielle oppgave er å fullføre skapelsen av mannen, når en dyp enhet av det materielle og det åndelige manifesteres i hennes natur - hun er kalt til å være et symbol på mystisk enhet, og viser at det i mannen er mulig å oppnå den høyeste realiseringen av alle livsmuligheter.

Som en kilde sier: «Også her anerkjennes den materielle naturen i sitt høyeste individuelle uttrykk – kvinnen – i praksis som en ubetinget betydning, og hun bekreftes som en moralsk person, som et mål i seg selv, eller som et vesen som er i stand til åndeliggjøring og 'guddommeliggjøring'. Fra en slik erkjennelse følger en moralsk forpliktelse til å handle i den forstand at hun i denne virkelige kvinnen og hennes liv innser hva hun burde være» (kilde: lenke txt).

En annen kilde understreker at "Skapelsen av kvinnen var fullføringen av skapelsen av mannen. Forståelsen og evalueringen av denne hendelsen er av ekstraordinær, eksepsjonell betydning, den bestemmer forskjellen i kjødets og verdens sans, i den generelle mystiske oppfatningen av verden» (kilde: lenke txt). Dette indikerer at det er et unikt mysterium i skapelsen av en kvinne, der naturen og virkelighetens høyere riker forenes og gir fylde og dybde til menneskelig eksistens.

I tillegg handler en av refleksjonene om hvordan et kvalitativt sprang skjer i prosessen med inkarnasjonen av det uskapte i naturlig materie: «Men selv det uskapte, som inkarnerer i Jomfruens livmor, overskrider grensene for hans væremåte og begynner å eksistere i skapelsens bilde: det tidløse går inn i tidens strøm, det uendelige blir endelig...» (kilde: lenke txt). Her understreker forfatteren at en kvinne i sitt skapende og livsformål fungerer som en bro mellom det grenseløse og det endelige, mellom det høyere prinsipp og den skapte verden.

Dermed ligger den dype meningen med Guds skapelse av kvinnen ikke så mye i hennes rolle i den sosiale eller familiestrukturen, men i det faktum at hun er kalt til å være legemliggjørelsen av den høyeste åndelige verdien, som kombinerer både de materielle og åndelige dimensjonene av tilværelsen. Dens tilblivelse bekrefter ideen om at hvert menneske bærer i seg en gnist av det høyeste, nemlig muligheten for moralsk og åndelig forbedring, som er nøkkelen til å forstå menneskets forhold til Gud og dets hensikt i verden.

Støttende sitat(er):
«Også her blir den materielle naturen i sitt høyeste individuelle uttrykk, kvinnen, anerkjent i praksis som en ubetinget betydning, og hun blir bekreftet som en moralsk person, som et mål i seg selv, eller som et vesen som er i stand til åndeliggjøring og «guddommeliggjøring». Fra en slik erkjennelse følger den moralske forpliktelsen til å handle i den forstand at hun i denne virkelige kvinnen og hennes liv innser hva hun burde være.» (Kilde: lenke txt)

«Skapelsen av kvinnen var fullføringen av skapelsen av mannen. Forståelsen og evalueringen av denne hendelsen er av ekstraordinær, eksepsjonell betydning, den bestemmer forskjellen i kjødets og verdens sans, i den generelle mystiske oppfatningen av verden.» (Kilde: lenke txt)

«Men selv det uskapte, som inkarnerer i Jomfruens livmor, overskrider grensene for hans væremåte og begynner å eksistere i skapelsens bilde: det tidløse går inn i tidens strøm, det uendelige blir endelig...» (Kilde: lenke txt)