En person må være klar til å ofre seg selv eller en del av sin natur, fordi det er gjennom en slik beredskap at en person åpner seg for de høyeste verdiene og dybdene av sann kjærlighet og plikt.

Hvorfor skulle en person være villig til å ofre sitt liv eller en del

En person må være klar til å ofre seg selv eller en del av sin natur, fordi det er gjennom en slik beredskap at en person åpner seg for de høyeste verdiene og dybdene av sann kjærlighet og plikt. I følge et sitat er offer en måte å synes synd på et hardt, lukket hjerte, slik at det gradvis kan åpne det for sanne følelser og nåde:
«Herren gjorde alt for å ta oss til seg. Han ønsker å være med oss, og han bryr seg om hver enkelt av oss... Å stadig ofre seg selv for en annens skyld, for Guds skyld. På denne måten, ved å venne oss selv, vil vi gradvis åpne våre hjerter for kjærlighet, og da vil vi motta en gave fra himmelen – kjærlighet, vi vil motta en gave fra himmelen – Den Hellige Ånds nåde, vi vil motta adopsjon.» (Kilde: lenke txt)

Annet materiale understreker at plikten til selvoppholdelse har sine begrensninger, og i noen tilfeller blir en person tvunget til å ofre livet sitt for å tjene et høyere formål. Her er eksemplet på martyrer eller mennesker i utførelsen av sine offisielle plikter, for hvem ofring av liv er en nødvendig måte å forene sin menneskelige natur med de høyeste idealer:
«Men plikten til selvoppholdelse har også begrensninger. Siden kroppslivet ikke er det høyeste gode, er det i andre tilfeller nødvendig å ofre livet for høyere mål og oppnåelse av høyere goder. ... I gjerninger av kjærlighet til ens neste og til hans beste ... Vi har lært å kjenne kjærligheten i dette, at han ga sitt liv for oss, og vi må gi vårt liv for vår neste.» (Kilde: lenke txt)

Offerets viktige rolle understrekes også av eksemplet til en person som er klar til å gi livet sitt for å beskytte en annen, som uttrykker den høyeste formen for uselvisk kjærlighet. Slike mennesker, av ren kjærlighet til sin neste, blir som store helter, hvis handling bringer udødelighet gjennom åndelig underkastelse til den høyeste sannhet:
«De som av ren kjærlighet ofrer sitt liv for å beskytte sine medmennesker, sin neste, etterligner Kristus. Disse menneskene er de største heltene, døden selv frykter og skjelver med dem, fordi de av kjærlighet forakter døden og dermed oppnår udødelighet...» (Kilde: lenke txt)

Det bemerkes også at beredskapen til selvoppofrelse hjelper en person til å gå utover snever egosentrisme, slik at han kan revurdere sin egen eksistens som en hengivenhet til den høyeste verdien, og ikke bare til personlige fordeler:
«Bare på denne måten, etter å ha begravd seg selv, kan en person forlate leiren som en mann ... Og da vil han ikke betrakte en viss verdi som en del av sitt liv, men vil begynne å tenke på seg selv som tilhørende og tjener den høyeste verdien.» (Kilde: lenke txt)

Til slutt ligger essensen av offer i valget mellom verdier, der hvert trinn krever avkall på en for å beskytte eller fremme en annen, som aldri skal gjøre individet til bare et verktøy for å oppnå et mål, men tvert imot bekrefter hans uvurderlige essens:
«Livet vårt er fullt av lignende eller analoge moralske antinomier ... Den menneskelige personen, verdifull i seg selv, kan aldri betraktes som et middel, selv ikke i realiseringen av en høy idé.» (Kilde: lenke txt)

Dermed betyr villighet til å ofre seg selv ønsket om sanne livsidealer, evnen til å overvinne egoisme og praktisere de høyeste moralske og åndelige prinsipper, når plikt, kjærlighet til ens neste og ønsket om det evige blir viktigere enn øyeblikkelige fordeler.

Støttende sitat(er):
«Herren gjorde alt for å ta oss til seg. Han ønsker å være med oss, og han bryr seg om hver enkelt av oss... Å stadig ofre seg selv for en annens skyld, for Guds skyld. På denne måten, ved å venne oss selv, vil vi gradvis åpne våre hjerter for kjærlighet, og da vil vi motta en gave fra himmelen – kjærlighet, vi vil motta en gave fra himmelen – Den Hellige Ånds nåde, vi vil motta adopsjon.» (Kilde: lenke txt)

«Men plikten til selvoppholdelse har også begrensninger. Siden kroppslivet ikke er det høyeste gode, er det i andre tilfeller nødvendig å ofre livet for høyere mål og oppnåelse av høyere goder. ... Vi har lært å kjenne kjærligheten i dette, at han ga sitt liv for oss, og vi må gi vårt liv for vår neste.» (Kilde: lenke txt)

«De som av ren kjærlighet ofrer sitt liv for å beskytte sine medmennesker, sin neste, etterligner Kristus. Disse menneskene er de største heltene, døden selv frykter og skjelver med dem, fordi de av kjærlighet forakter døden og dermed oppnår udødelighet...» (Kilde: lenke txt)

«Bare på denne måten, etter å ha begravd seg selv, kan en person forlate leiren som en mann ... Og da vil han ikke betrakte en viss verdi som en del av sitt liv, men vil begynne å tenke på seg selv som tilhørende og tjener den høyeste verdien.» (Kilde: lenke txt)

«Livet vårt er fullt av lignende eller analoge moralske antinomier ... Den menneskelige personen, verdifull i seg selv, kan aldri betraktes som et middel, selv ikke i realiseringen av en høy idé.» (Kilde: lenke txt)