Hvorfor bidrar andres nærvær til å undertrykke individualitet og begre
Tilstedeværelsen av andre mennesker får en person til å hele tiden evaluere seg selv gjennom prismet til den offentlige meningen. Vi begynner uforvarende å justere våre handlinger og tanker, tenke på hvordan de vil bli oppfattet, og dette fører til selvsensur. Som bemerket i et av utdragene, "Vi ser på oss selv gjennom andres øyne, som om vi hele tiden ser inn i et "sosialt speil", hele tiden tenker vi på hvordan andre vil se på dette eller hint av våre handlinger ... Vi gjør svært sjelden noe uten å tenke på hvordan handlingen vår vil bli forstått eller oppfattet av andre mennesker» (kilde: lenke txt). Det vil si at den konstante bevisstheten om at hvert ord og handling kan forårsake et "sosiopsykologisk ekko" får oss til å tilpasse oss andres forventninger.I tillegg lar det å leve i samfunnet oss identifisere våre svakheter og mangler, som i ensomhet kan gå ubemerket hen. For eksempel understreker en annen passasje at det å leve med andre mennesker gir opphav til konstant sammenligning og eksponering av personlige kompleksiteter: «Når jeg begynner å leve konstant med andre mennesker, avslører jeg min elendighet og mine svakheter ... Jeg er i mørke, i fortvilelse, i angst» (kilde: lenke txt). Disse erfaringene fører til at en person begynner å tvile på sin evne til fritt å uttrykke tankene sine, i frykt for å dømme eller misforstå.Dermed skaper den konstante tilstedeværelsen av andre mennesker en situasjon der individet ikke bare bryr seg om hvordan han blir evaluert, men også føler seg presset til å justere tankene og atferden for å tilpasse seg sosiale normer. Dette hemmer den naturlige manifestasjonen av individualitet og begrenser oppriktig selvuttrykk.Støttende sitat(er):"Vi ser på oss selv gjennom andres øyne, som om vi hele tiden ser i et "sosialt speil", hele tiden tenker vi på hvordan andre vil se på dette eller hint av våre handlinger... Vi gjør svært sjelden noe uten å tenke på hvordan handlingen vår vil bli forstått eller oppfattet av andre mennesker» (kilde: lenke txt).«Når jeg begynner å leve konstant med andre mennesker, avslører jeg min elendighet og mine svakheter, min manglende evne til å finne et felles språk med mange mennesker ... Kjærlighet blir en illusjon. Jeg er dømt til ensomhet og død» (kilde: lenke txt).