Hva er forskjellen mellom å kjenne Gud og å kjenne deg selv?
Kunnskapen om Gud og kunnskapen om en selv, selv om de er nært beslektet, er likevel forskjellige i sin essens og gjennomføringsmetode. I følge en av de autoritative uttalelsene, når en person begynner å virkelig kjenne Gud, møter han samtidig seg selv og erkjenner sine begrensninger: «Etter å ha lært Gud å kjenne, kjente han også seg selv og ydmyket seg selv til jorden og støvet... Dermed kommer mennesket fra kunnskapen om Gud til kunnskapen om seg selv. Kloke mennesker sier at fra kunnskapen om seg selv kommer en person til kunnskap om Gud, og jo mer man blir kjent med hans ubetydelighet, jo mer lærer man Gud å kjenne. Begge disse typene kunnskap, kunnskapen om Gud og kunnskapen om seg selv, er uatskillelige fra hverandre, og der det er en, der kommer den andre frem, selv om det noen ganger hender at den ene går foran den andre.» (Kilde: lenke txt)Kunnskap om Gud oppfattes derfor ikke som abstrakt informasjon eller en fjern hypotese, men som en dyp, personlig opplevelse der man ikke bare ser Guds storhet og uendelighet, men også ens egen, ofte begrensede og ufullstendige essens. Selverkjennelse kommer på sin side til uttrykk i bevisstheten om ens svakheter og indre fattigdom. Uten denne indre dømmekraften og ydmykheten kan kunnskapen om Gud bare forbli overfladisk.En annen kilde understreker at full kunnskap, enten det er om Gud eller om en selv, skjer gjennom en holdning som ligner på sann enhet, som bare er mulig i en atmosfære av dyp kjærlighet og gjensidig forståelse. Akkurat som i ekteskapet oppnås sann kunnskap om den andre personen gjennom kjærlighetens fylde og tiden, slik krever kunnskapen om Gud den samme dype, personlige foreningen som åpenbarer ikke bare de guddommelige egenskapene, men også selvets sanne posisjon i møte med det uendelige.For å oppsummere kan vi si at kunnskapen om Gud forutsetter opplevelsen av et møte med det uendelige og det guddommelige, som uunngåelig fører til erkjennelsen av ens egen endelighet og behovet for det guddommelige nærværet. Og kunnskapen om seg selv uten denne åpenbaringen forblir begrenset, fordi bare gjennom et møte med Gud blir det sanne bildet av ens egen essens åpenbart.Støttende sitat(er):«Etter å ha lært Gud å kjenne, kjente han også seg selv og ydmyket seg selv til jorden og støvet... Dermed kommer mennesket fra kunnskapen om Gud til kunnskapen om seg selv. Kloke mennesker sier at fra kunnskapen om seg selv kommer en person til kunnskap om Gud, og jo mer man blir kjent med hans ubetydelighet, jo mer lærer man Gud å kjenne. Begge disse typene kunnskap, kunnskapen om Gud og kunnskapen om seg selv, er uatskillelige fra hverandre, og der det er en, der kommer den andre frem, selv om det noen ganger hender at den ene går foran den andre.» (Kilde: lenke txt)«Folk blir mest kjent med hverandre i ekteskapet, fordi i ekteskapet er det kjærlighetens fylde. Ektefeller blir kjent med hverandre i sjel, ånd og kropp i mange år, til de blir grundig kjent med hverandre. [...] Bare ved å elske Gud kan man kjenne Gud." (kilde: lenke txt)