Forfatteren reiser spørsmålet om at skaperen «ikke hadde sans for proporsjoner» for å ta hensyn til det faktum at skapelsesprosessen av verden ikke var forhåndsmålt og perfekt balansert, men var den dynamiske skapelsen av enorme potensialer, som overflødige deler senere ble avskåret fra.

Hvorfor stiller forfatteren spørsmålet om at Skaperen «ikke hadde sans

Forfatteren reiser spørsmålet om at skaperen «ikke hadde sans for proporsjoner» for å ta hensyn til det faktum at skapelsesprosessen av verden ikke var forhåndsmålt og perfekt balansert, men var den dynamiske skapelsen av enorme potensialer, som overflødige deler senere ble avskåret fra. Det vil si at verden oppsto som noe som ikke var ferdig dannet, hvor mange opprinnelige elementer forblir enten en reserve eller råmateriale for fremtidig dannelse. Derfor, i stedet for streng proporsjonalitet og endelig harmoni, avslører kosmos sin primære ufullstendighet, noe som lar oss anta at selve skapelseshandlingen ikke var basert på en streng følelse av proporsjoner og balanse.

For eksempel bemerker en passasje at:
«Sannhet gjenspeiles ikke i en ensidig vurdering, men i vurderingen av alle data, i en kompleks kombinasjon av forskjellige tanker. All den kosmiske harmonien som gradvis manifesterer seg i naturen og menneskeheten, får oss til å tro at en person som ikke har fullført sitt oppdrag, legger ansvaret på skaperen.

Var dette begynnelsen på det like målbare?

" (kilde: lenke txt).

En annen passasje beskriver også skapelsesprosessen som en gradvis dannelse fra et innledende sett med potenser:
«En verden av enorme potensialer skapes fra begynnelsen, og så begynner overflødige biter å bli kuttet av. Noe blir kanskje brent, og noe blir lagret i reserve, for til slutt å komme inn i atelieret til den høyeste kunstneren igjen. Dermed begynner gradvis det mangfoldige, mangefasetterte kosmos som vi ser og kjenner, å forme seg. Imidlertid er veldig mange av denne sorten bare emner, råvarer som ennå ikke er brukt." (kilde: lenke txt).

Begge disse passasjene understreker at i selve skapelsesakten er det ingen ultimat følelse av proporsjoner og streng proporsjonalitet. Forfatteren er opptatt av hvordan man kan snakke om universell harmoni hvis den opprinnelige skapelsen er noe som ikke er fullt definert, noe som krever ytterligere innsats for å oppnå helhet. Det er dette faktum som får ham til å tvile på at skaperen har en «sans for proporsjoner» i skapelsen av verden.

Støttende sitat(er):
«Sannhet gjenspeiles ikke i en ensidig vurdering, men i vurderingen av alle data, i en kompleks kombinasjon av forskjellige tanker. All kosmisk harmoni ...

Var dette begynnelsen på det like målbare?

" (Kilde: lenke txt)
«Verden med enorme potensialer skapes fra begynnelsen, og så begynner overflødige biter å bli kuttet av ... Imidlertid er veldig mange av denne sorten bare emner, råvarer som ennå ikke er brukt." (Kilde: lenke txt)