Hvordan forhindrer fragmenteringen av folkeviljen og konflikten mellom
Fragmenteringen av folkets vilje og den interne konflikten mellom gruppeinteresser i demokratiske parlamenter fører til at et forent, organisk uttrykk for det virkelige folkets vilje er umulig. Faktisk, når folket er delt inn i mange små grupper, som hver hevder å representere den sanne viljen, blir den endelige avstemningen og dannelsen av parlamentarismen bare en mekanisk tilføyelse av separate posisjoner, blottet for en dyp, enhetlig substans.Som nevnt i et av argumentene oppsto det parlamentariske systemet i en kriseperiode, da «folket ikke lever et organisk liv og ikke har sin egen organiske vilje», noe som fører til at representative organer bare får den formelle betydningen av representasjon (kilde: lenke txt). I denne sammenhengen søker hver gruppe, på grunnlag av sine ideologiske holdninger og interesser, enten «Røde hundre» eller «Svarte hundre» nærmer seg, å bestemme hva som utgjør den sanne folkeviljen. Dette fører til en konflikt der den legitime totaliteten av stemmer fragmenteres og reduseres til en mekanisk sum som ikke er i stand til å formidle integriteten til folkets historiske og kulturelle essens.Et annet syn understreker at «demokrati oppstår når den organiske enheten i folkets vilje går i oppløsning, når samfunnet atomiseres ...», og i denne tilstanden er systemet bare i stand til å «mekanisk oppsummere alles vilje, men den generelle viljen, folkets organiske vilje er ikke et resultat av dette» (kilde: lenke txt). Derfor, med gruppenes konstante kamp for legitimitet og anerkjennelse av riktigheten av deres posisjoner, forblir parlamentet en institusjon der det ikke er noen sann enhet i stemmerepresentasjon, og den mekaniske opptellingen av stemmer kan ikke gjenspeile den dype enheten i folkets vilje.
I tillegg, som bemerket i en annen sitert uttalelse, "Hvordan definere folkets vilje i en kritisk epoke, når det ikke er noen enkelt, organisk folkelig vilje i det hele tatt?… Parlamentarismen er det politiske systemet i en historisk epoke, der så å si enheten i folkets vilje har forsvunnet» (kilde: lenke txt). Den understreker at mangelen på samhold i kollektive uttrykk gjør det umulig å gå fra formell representasjon til den virkelige legemliggjørelsen av folkets felles interesse og vilje.Dermed fører fragmenteringen av folkets vilje, uttrykt gjennom konflikten mellom ulike gruppeinteresser, til det faktum at parlamentene blir en arena for kamp for formell anerkjennelse, og ikke et senter for foreningen av en ekte, organisk folkevilje. Resultatet er umuligheten av å skape en enkelt stemmerepresentasjon som er i stand til fullt ut å uttrykke den historisk dannede og dypt forankrede betydningen av folkets enhet.Støttende sitat(er):«Det parlamentariske systemet er et karakteristisk produkt av den kritiske perioden, da alt er splittet og fragmentert, når folket ikke lever et organisk liv og ikke har sin egen organiske vilje...», (kilde: lenke txt)«Demokrati oppstår når den organiske enheten i folkets vilje går i oppløsning, når samfunnet blir atomisert, når folkets tro som forente folket til en enkelt helhet går til grunne. … demokrati er bare i stand til mekanisk å oppsummere alles vilje, men dette resulterer ikke i den generelle viljen, folkets organiske vilje.", (kilde: lenke txt)«Hvordan definere folkets vilje i en kritisk epoke, når det ikke er noen enkelt, organisk folkelig vilje i det hele tatt? … Parlamentarismen er det politiske systemet i en historisk epoke, der folkets viljes enhet har forsvunnet...» (kilde: lenke txt)