Maktfordelingen i demokratiske systemer skaper ofte spenninger, siden hver av grenene – lovgivende, utøvende og dømmende – er iboende utformet for å utføre spesifikke funksjoner, og deres samspill ikke alltid finner sted uten konflikter.

Hvorfor kan maktfordeling i lovgivende, utøvende og dømmende makt i et

Maktfordelingen i demokratiske systemer skaper ofte spenninger, siden hver av grenene – lovgivende, utøvende og dømmende – er iboende utformet for å utføre spesifikke funksjoner, og deres samspill ikke alltid finner sted uten konflikter. For eksempel understreker lenke txt at maktdeling i seg selv inneholder «frøene til konflikt og krangel genetisk plantet», noe som betyr at selv om hver gren hevder å tjene det felles beste, kan deres autonomi og uavhengige kontrollmekanismer skape forutsetninger for gjensidig konfrontasjon. Mangelen på en enkelt sentralisert kontroll fører til at makten fordeles på en slik måte at hver gren kan søke å styrke sin posisjon gjennom kompromisser og bestikkelser, noe som ofte resulterer i korrupsjonsordninger.

I tillegg, som nevnt i " lenke txt", har demokratisk makt basert på likhetsprinsippet en tendens til å fragmentere samfunnet. I kjernen gir likhet og frihet for alle medlemmer av samfunnet opphav til en situasjon der, i stedet for å forene seg for å løse felles problemer, dannes separate interesser, noe som til slutt undergraver regjeringens integritet og bidrar til fremveksten av politiske konflikter. Slik fragmentering legger til rette for manipulasjon der partene kan utnytte feil i systemet for personlig eller gruppevinning, noe som ytterligere forsterker korrupt atferd.

Derfor, når maktinstitusjoner ikke er forent av et enkelt system for ansvarlighet og kontroll, blir maktfordelingen en sårbar plattform for politiske uenigheter og korrupt praksis, og hindrer realiseringen av deres felles mål om å tjene samfunnets beste.

Støttende sitat(er):
«All makt er fra Gud, og derfor, inntil statens regjering er anerkjent som en religiøs tjeneste, som «Guds byrde», forvent ikke godt. Symphony of Powers", det vil si deres harmoniske gjensidige kombinasjon, vil ikke fungere. Desto mer fruktløs er den nåværende moteriktige kjepphesten, som anser teorien om «maktfordeling» i utøvende, lovgivende og dømmende med fullstendig fravær av sentralisert kontroll for å være toppen av perfeksjon. Separasjon kan ikke bære en god begynnelse, den inneholder "genetisk" kimen til konflikter og krangler. Et annet spørsmål er at enhet ikke vil gi godt hvis det er kunstig, mekanisk, eksternt.» (kilde: lenke txt)

«Ved å organisere sosiale livsformer kan ikke demokratisk makt sikre samfunnets åndelige enhet, slik det var i den hellige tidsregning. Demokratisk makt forener ikke, men splitter, fordi den er basert på likhet. Loven implementerer prinsippet om separasjon og isolasjon, og sikrer alles personlige uavhengighet fra hverandre, alles likhet for loven, frihet og ensomhet. Når vi finner likhet og frihet i demokratiet, mister vi samhold.» (Kilde: lenke txt)