Hvordan kan vi forklare eksistensen av kriger som føres i djevelens na
Svaret kan bygges på grunnlag av flere sitater fra kildene som presenteres, som diskuterer den doble naturen til menneskelig kreativitet og understreker at selv i en religiøs sammenheng er det krefter som er i stand til å føre krig i djevelens navn.Først av alt bør det bemerkes at mennesket, ifølge utsagnet, kan opptre som en skaper ikke bare i Guds navn, men også i djevelens navn. Dette uttrykkes med følgende ord: «Verden må gjennomgå barbarisering. Mennesket er en skaper ikke bare i Guds navn, men også i djevelens navn. Følgelig bør ikke problemet i den moderne verden føre til at den skapende ånd som helhet blir forkastet.» (Kilde: lenke txt, side: 312). Dette perspektivet indikerer at det er en dualitet i menneskets natur – ønsket om en sublim kreativitet kan også assosieres med en destruktiv impuls. Det er denne impulsen, som en skapende kraft som ikke er rettet mot skapelse, men mot svekkelse og ødeleggelse, som blir en av årsakene til utbruddet av kriger, som er ledsaget av religiøs konflikt.
I tillegg er følgende sitat gitt for å forklare rollen til onde krefter i kriger: «Fra hvem er en slik utryddelseskrig erklært for Gud og folk?Fra han som var den første opprørske mannen i himmelen og der erklærte krig mot Gud og englene og selv ble avsatt til jorden. Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn (Luk 10:18), sier Herren...» (Kilde: lenke txt, side: 373). Her er det en symbolsk identifikasjon av begynnelsen på den destruktive kraften med den falne engelen, som forkledd som en person blir en leder av handlinger som tar sikte på å svekke den åndelige orden. Dermed oppfattes krigen som føres i djevelens navn som en refleksjon av en dyp kamp mellom åndelige prinsipper, der hver side holder fast ved sine egne uforsonlige prinsipper.I sammenheng med religiøse konflikter understreker denne inndelingen at konfrontasjonen mellom åndelige idealer (ansett som positive) og destruktive krefter (tilskrevet djevelen) gir opphav til dype motsetninger. Disse motsetningene manifesterer seg i en kontinuerlig konflikt der hver side søker å hevde sin sannhet, ofte tyr til vold, som symbolsk er assosiert med å kjempe i djevelens navn.Dermed kan eksistensen av kriger ført i djevelens navn forklares med det faktum at det er en dobbelthet i menneskets natur som lar den samme kreativiteten føre til både skapelse og ødeleggelse. Dette destruktive prinsippet, manifestert gjennom egoisme og en tendens til å gjøre opprør mot åndelige og sosiale fundamenter, er nært knyttet til religiøse konflikter, der ulike forståelser av åndelige sannheter fører til et uforsonlig sammenstøt mellom verdensbilder.Støttende sitat(er):«Verden må gjennomgå barbarisering. Mennesket er en skaper ikke bare i Guds navn, men også i djevelens navn. Følgelig bør ikke problemet i den moderne verden føre til avvisning av den skapende ånd som helhet» (kilde: lenke txt, side: 312).«Fra hvem er en slik utryddelseskrig erklært for Gud og folk? Fra den som var den første opprørske mannen i himmelen og der erklærte krig mot Gud og englene...» (Kilde: lenke txt, side: 373).