Konseptet om dualiteten i menneskets natur gjennom spillet av rollene til Gud og Satan innebærer at to fundamentalt forskjellige prinsipper eksisterer side om side i hver person samtidig.

Hvordan forklare dualiteten i menneskets natur gjennom spillet av roll

Konseptet om dualiteten i menneskets natur gjennom spillet av rollene til Gud og Satan innebærer at to fundamentalt forskjellige prinsipper eksisterer side om side i hver person samtidig. På den ene siden er det et høyere, guddommelig prinsipp, reflektert i Guds bilde, som legemliggjør idealene om lys, orden og moralsk renhet. Dette prinsippet symboliserer det indre mennesket, som er i stand til å finne glede i Guds lov, til å skape, til å strebe etter den høyeste sannhet og kjærlighet. På den annen side er det også et lavere prinsipp i mennesket, som tilsvarer symbolet på Satan eller djevelen – en kraft som bringer splittelse, indre kamp, slaveri under lidenskaper og en tendens til syndighet.

Denne visjonen om dualiteten er illustrert som følger. En av kildene sier:
Denne dualiteten er det apostelen har i tankene i sitt brev til romerne, der han påpeker at vi i oss selv forener det 'indre menneske' som 'finner behag i Guds lov' og fanget av 'syndens lov som er i mine lemmer', og at 'Ånden styrker oss i våre svakheter'. og Kristus selv taler om denne dualiteten med ordene: «Ånden er glad; men kjødet er svakt.» (Kilde: lenke txt)

Denne uttalelsen understreker at en person samtidig har evnen til å ha en forhøyet, åndelig oppfatning av verden og tvert imot å manifestere svakhet, fall og indre strid. I tillegg til dette indikerer et annet sitat at det er i menneskehjertet, hvor «Gud og djevelen kjemper», at kilden til ondskap modnes, noe som gjenspeiler den personlige kampen mellom godt og ondt:
«I menneskets eksistens er kilden til ondskap menneskehjertet, der Gud og djevelen kjemper. I denne dybden finner det sted en kamp mellom dem, og det er mulig å fortrenge det onde med det gode.» (Kilde: lenke txt)

Dermed er spillet av Guds og Satans roller i personligheten til en person en konstant indre konfrontasjon, der det høyere prinsippet streber etter enhet med den guddommelige sannheten, og det lavere multipliserer interne uenigheter som fører til fragmentering av bevissthet. Denne interne konflikten gjenspeiler den grunnleggende dikotomien i menneskets natur, og bestemmer valgfriheten, der det er avvisningen eller aksepten av et av prinsippene som bestemmer den moralske retningen for en persons liv. Dette konseptet viser at kampen mellom godt og ondt ikke er begrenset til ytre omstendigheter, men er dypt forankret i selve personens natur, der det endelige valget forblir uunngåelig.

Støttende sitater:
Denne dualiteten er det apostelen har i tankene i sitt brev til romerne, der han påpeker at vi i oss selv forener det 'indre menneske' som 'finner behag i Guds lov' og fanget av 'syndens lov som er i mine lemmer', og at 'Ånden styrker oss i våre svakheter'. og Kristus selv taler om denne dualiteten med ordene: «Ånden er glad; men kjødet er svakt.» (Kilde: lenke txt)

«I menneskets eksistens er kilden til ondskap menneskehjertet, der Gud og djevelen kjemper. I denne dybden finner det sted en kamp mellom dem, og det er mulig å fortrenge det onde med det gode.» (Kilde: lenke txt)