Etter min mening er det samtalen som er viktigst, og ikke ropet.

Hvilken av de to typene kall til Gud – et kall eller et rop – anser du

Etter min mening er det samtalen som er viktigst, og ikke ropet. Kallet til Gud gjenspeiler en dypt personlig og nådefylt invitasjon, der en person oppnår et sant guddommelig slektskap, blir nær og elsket, og mottar en ny livskvalitet. Dette kallet inneholder ideen om evig forening med Gud; den kaller oss ikke bare i et anfall av fortvilelse eller sinne, men som venner og slektninger, noe som understreker den allmektiges ubetingede kjærlighet og omsorg.

For eksempel sier en passasje:
"Hans kall, som brakte oss til live, er et kall til å bli hans venner for evig og alltid. Han kaller oss til å bli hans slektninger, barn, sønner, døtre, til å bli like nær og kjære for ham som hans enbårne Sønn Jesus Kristus, til å bli et sted hvor Den Hellige Ånd bor, til å ta del i guddommeligheten selv." (kilde: lenke txt)

Dette sitatet illustrerer at kallet ikke bare er et mekanisk kall, men en invitasjon til å gå inn i et dypt, intimt forhold til Gud, som fundamentalt bestemmer hensikten med en person og hans verdi i skaperens øyne.

Samtidig blir skriking, selv om det er et sterkt uttrykk for følelser, ofte beskrevet som en reaksjon i spesielle, ofte krise- eller følelsesladede situasjoner når en person uttrykker sin redsel, frykt eller fortvilelse, som i beskrivelsen av Davids rop om omvendelse:
"... hvor David uttrykte all sin redsel for seg selv, all sin redsel for sin forbrytelse, for Gud, for mennesket, all sin omvendelse, knustheten i hans hjerte og sjel, fortvilelsens og håpets rop.» (Kilde: lenke txt)

Selv om gråt kan være en kraftig følelsesmessig handling, er det et uttrykk for en presserende, noen ganger smertefull, reaksjon på alvorlighetsgraden av synd og indre uenighet. Kallet, tvert imot, åpner veien for en person ikke bare til korreksjon, men også til sant liv, som er gitt gjennom Guds kjærlighet og barmhjertighet.

For å oppsummere er kallet mer meningsfylt fordi det bekrefter vår verdi og verdighet i Guds øyne, og blir en kilde til åndelig fornyelse og en varig forbindelse med ham.

Støttende sitat(er):
"Hans kall, som brakte oss til live, er et kall til å bli hans venner for evig og alltid. Han kaller oss til å bli hans slektninger, barn, sønner, døtre, til å bli like nær og kjære for ham som hans enbårne Sønn Jesus Kristus, til å bli et sted hvor Den Hellige Ånd bor, til å ta del i guddommeligheten selv." (kilde: lenke txt)
"… hvor David uttrykte all sin redsel for seg selv, all sin redsel for sin forbrytelse, for Gud, for mennesket, all sin omvendelse, knustheten i hans hjerte og sjel, fortvilelsens og håpets rop.» (Kilde: lenke txt)