Svar: Et stønn forårsaket av lidelse og smerte for Gud kan sees på som en form for bønn fordi det uttrykker sjelens dype indre sorg og oppriktige lengsel etter Gud.

Er det å stønne av lidelse og smerte for Gud en form for bønn, og hva

Svar: Et stønn forårsaket av lidelse og smerte for Gud kan sees på som en form for bønn fordi det uttrykker sjelens dype indre sorg og oppriktige lengsel etter Gud. Denne tilnærmingen innebærer at i øyeblikk med ekstrem mental og fysisk lidelse, kan det hende at vanlige ord ikke er tilstrekkelig til å uttrykke opplevelsens fylde. I dette tilfellet får selve handlingen med å lide og utøse smerte en spesiell betydning – det blir en måte å vende seg til Gud på, uttrykke opplevelsen av indre behov og søken etter trøst.

Denne betydningen bekreftes av kildene som gir eksempler på bibelsk erfaring: «Og han bringer fra de guddommelige skrifter som vitne til denne hemmelige bønn gudseeren Moses og den hellige Anna og den rettferdige Abel, og sier slik: Men er du syk i sjelen?

Du kan ikke la være å rope, for det er karakteristisk for en veldig syk person å be på denne måten... Og Anna, selv om hennes røst ikke ble hørt, oppnådde alt hun ønsket, for hennes hjerte ropte. Og ba ikke Abel stille og etter sin død?... Fra dypet sa han: Jeg ropte til deg, Herre! Løft din røst nedenfra, fra ditt hjerte; Gjør din bønn til et sakrament.» (Kilde: lenke txt)

I tillegg understreker praksis knyttet til fysiske prøvelser og lidelser, som pilegrimsreise, at gjennom lidelsen som utholdes, viser en person sitt engasjement og oppriktighet overfor Gud ved å uttrykke sin bønn ikke bare i ord, men også i handling.
«Mange religiøse praksiser som tar sikte på å oppnå åndelige tilstander inkluderer elementer av lidelse, omvendelse og askese. Ved å utholde smerte og lidelse viser en person sin forpliktelse og oppriktighet i sine intensjoner overfor Gud. Det kan sees på som en form for bønn der en person uttrykker sitt hjertes bønn gjennom fysiske prøvelser.» (Kilde: lenke txt)

Derfor, fra åndelig erfarings perspektiv, er stønn fra lidelse foran Gud ikke bare et uttrykk for smerte, men en dyp og oppriktig omvendelseshandling, der hver fysisk prøvelse blir en måte å kommunisere med det guddommelige på. Dette er en manifestasjon av indre fremmedgjøring og samtidig håp om guddommelig trøst.