Hvordan kan man finne trøst når en lærers død fører til tap av en del
Trøsten kan finnes i det faktum at tapet av en lærer ikke betyr at Hans lys forsvinner og overføringen av Toraen. Hans velsignede essens og røst fortsetter å runge i disiplenes hjerter. For eksempel, som en av kildene sier, er det viktig at selv om smerten ved tap manifesteres utad, kommer sann trøst gjennom erkjennelsen av at læreren allerede har funnet et lyst sted: «Men jeg tør ikke gråte over deg; for jeg vet at kongenes Sønn har tatt dig inn i sitt strålende palass. Naturen driver meg, i henhold til den naturlige følelsen av kjærlighet, til å gråte over din død; men ved mine klager er jeg redd for å vanære kongens palass... Og derfor vil jeg glede meg over at jeg har gjort et rent offer... Din røst høres ennå i mine ører; Jeg husker ham, og skjelvende lytter jeg til dine behagelige lyder og søte ord. Men så snart jeg begynner å gråte over dette, kommer min sjel til fornuft og lytter med forundring til salmene i det høye, og utbryter: Hosianna...» (Kilde: lenke txt)Videre gir tanken på at læreren går inn i den evige herlighetens krone også håp og bekreftelse på at tapet er midlertidig for jordisk eksistens, og at sannhet og lys forblir evige:«Han setter en herlighetskrone på mitt hode og fyller meg med glede. Englene som har tatt deg fra oss, fører deg til Eden og gir deg som en gave til Ham som skapte deg. Gå i fred! Bered deg en stor skatt full av gode ting for din tjener, og gi hans ånd hvile i fred i riket. Trompeten lyder, og hornets rop høres, de døde våkner og reiser seg fra sine graver. De rettferdige på skyene flyr for å møte vår Herre og går sammen med ham inn i brudekammeret fulle av glede. Til deg, du velsignede, er det allerede vevd en krone i Eden av blomster som ikke visner for alltid i Riket.»(Kilde: lenke txt)Til tross for tapet av en del av Toraen og følelsen av fremmedgjøring fra sannheten, ligger trøsten i anerkjennelsen av lærerens velsignelse, hvis lære fortsetter å leve videre i de hellige tekstene og i disiplenes minne. Fordypning i et dypt studium av Skriften og en konstant tilbakevending til dens ord hjelper ikke bare til å opprettholde en forbindelse med sannheten, men også beskytte mot åndelig tap selv i en slik vanskelig stund. Støttende sitat(er):«Men jeg tør ikke gråte over deg; for jeg vet at kongenes Sønn har tatt dig inn i sitt strålende palass. ... " (kilde: lenke txt)«Han setter en herlighetskrone på mitt hode og fyller meg med glede. ... " (Kilde: lenke txt)