Noen tolkninger er basert på det faktum at Satans makt over verden blir sett på som et resultat av en viss bibelsk fortelling og dens påfølgende tolkning, spesielt basert på ordene som tilskrives Satan i Lukasevangeliet (4:6).

Hvorfor hevder noen tolkninger at verden styres av Satan og ikke av Gu

Noen tolkninger er basert på det faktum at Satans makt over verden blir sett på som et resultat av en viss bibelsk fortelling og dens påfølgende tolkning, spesielt basert på ordene som tilskrives Satan i Lukasevangeliet (4:6). Ifølge disse synspunktene prøvde Satan å friste Guds Sønn, førte ham til et høyt fjell, og idet han viste ham alle verdens riker, erklærte han: "Til deg vil jeg gi all denne makt og deres herlighet, for jeg er forrådt, og hvis jeg vil, vil jeg gi det." Denne uttalelsen tolkes ikke som en uavhengig besittelse av makt, men som en indikasjon på at makt har blitt gitt eller gitt til ham med det formål å utføre et fiendtlig oppdrag.

St. Makarius den store utvikler denne ideen ved å forklare at Satan, som forførte Adam, ikke bare har makt av egen fri vilje, men faktisk mottok den da mennesket mistet sin opprinnelige posisjon etablert av Gud. Som følge av dette kom all makt over jorden, som opprinnelig var gitt til mennesket som Guds representant, etter Adams fall under innflytelse av den falne engelen. Med andre ord, den moralske og kosmiske orden som skulle tilhøre Gud, ble forvrengt gjennom fiendens innflytelse, som la grunnlaget for uttalelsen «at verden styres av Satan, ikke av Gud».

Støttende sitat(er):
«Satan selv vitnet slik om sin makt over verden: Etter å ha våget å nærme seg Guds Sønn for å bli fristet, førte han ham opp på et høyt fjell, og etter å ha vist alle verdens riker og deres herlighet, sa han: 'Til deg vil jeg gi all denne makt og deres herlighet, for den er overgitt til meg, og hvis jeg vil, vil jeg gi meg den' (Luk. 4, 6). Satan kaller ikke makten over verden for sin egen, men sin egenlojalitet. Akkurat: hun er hengiven til ham. «Fienden, som bedrog Adam,» sier den hellige Makarius den store, «og dermed tok herredømmet over ham, fratok ham all makt og utropte ham til denne verdens fyrste...» (Kilde: lenke txt)

Dermed er opprinnelsen til dette synet forankret i tolkningen av sentrale bibelske fortellinger, der menneskets fall og fristelsen til arvesynden fører til overføring av en del av den guddommelige orden til den falne engelen. Denne forståelsen har historisk utviklet seg innenfor rammen av teologisk refleksjon der verden blir sett på som en arena for kamp mellom lys og mørke, og Satan presenteres som en midlertidig, men mektig hersker i kraft av makten gitt ham til å friste og forvrenge Guds opprinnelige hensikt.