Hvordan kan en Guds overlegenhet over en annen bestemmes objektivt i s
Det er objektivt vanskelig å svare på dette spørsmålet, siden kriteriene for guddommelige figurers overlegenhet i hver religiøs kontekst bestemmes av deres egen doktrine, kulturhistorie og mytologiske fortelling. At i den ene tradisjonen er Guds overherredømme basert på hans transcendens, evighet og evne til å skape verden ut av ingenting, i den andre på historisk skiftende status og mytologiske hendelser som ikke tillater universell sammenligning.For eksempel beskriver en av tekstene den kristne forståelsen av den guddommelige naturen slik: «Han lever utenfor tid og rom. Alt som eksisterer ble til ved hans vilje, ikke fra hans vesen, så å si, ved emanasjon, men fra ingenting. ... Hans skjebne avhenger helt og holdent av skaperens vilje...» (Kilde: lenke txt) Her bestemmes Guds overherredømme av hans absolutte transcendens og skapende vilje, som er karakteristisk for kristendommens teologiske ideer.Samtidig understreker en annen kilde at i gamle mytologiske systemer kan statusen til den høyeste guddommen være gjenstand for endring, noe som gjenspeiler en endring i mytologiske paradigmer: «Den sumeriske høygudinnen Tiamat ble drept av barnebarnet Marduk. Den fønikiske urguden El ble styrtet av sitt oldebarn Ba'al... Noen ganger mister den høyeste guddommen rett og slett interessen for sine skapelser eller delegerer makt over jorden til andre ånder ...» (Kilde: lenke txt) Her blir ikke overlegenhet vurdert etter noen faste objektive standarder, men er et resultat av mytologiske og kulturelle transformasjoner.I tillegg diskuteres også spørsmålet om overlegenheten til den ene eller den andre Guden innenfor monoteistiske tradisjoner, der for eksempel "Dogmet om Guds enhet er et av de mest grunnleggende i kristendommen..." (kilde: lenke txt) tjener som et argument mot polyteisme, og understreker den sanne Guds unikhet og eksklusivitet. Men selv her er kriteriene basert på tro og tolkning av religiøse tekster, snarere enn på universelle objektive indikatorer.På grunnlag av det presenterte materialet er det således klart at forsøket på objektivt å bestemme en Guds overlegenhet over en annen viser seg å være vanskelig, siden hver religiøs tradisjon danner sine egne kriterier, det være seg ontologiske egenskaper, mytologisk kontekst eller doktrinære institusjoner.Støttende sitat(er): «Han lever utenfor tid og rom. Alt som eksisterer ble til ved hans vilje, ikke fra hans vesen, så å si, ved emanasjon, men fra ingenting. ... Hans skjebne avhenger helt og holdent av skaperens vilje, som bor i et ugjennomtrengelig lys, utenfor tid og rom, er overalt og styrer alt.» (Kilde: lenke txt) «Den sumeriske høygudinnen Tiamat ble drept av barnebarnet Marduk. Den fønikiske urguden El ble styrtet av sitt oldebarn Ba'al... Noen ganger mister den høyeste guddommen rett og slett interessen for sine skapelser eller delegerer makt over jorden til andre ånder ...» (Kilde: lenke txt) "Dogmet om Guds enhet er et av de mest grunnleggende i kristendommen. … Den gammeltestamentlige forkynnelsen av monoteisme er først og fremst rettet mot polyteisme og generelt mot forræderi mot Gud for alt jordisk." (Kilde: lenke txt)