Hva er argumentene for og imot eksistensen av de romerske gudene når d
I følge de analyserte kildene er argumentene for og imot eksistensen av romerske guder i historisk tro svært forskjellige og gjenspeiler samfunnets komplekse holdning til sine egne tradisjoner og ritualer.Argumenter til fordel for de romerske gudenes eksistens og betydning er basert på deres uløselige forbindelse med statsdannelse og sosial orden. En av kildene bemerker derfor at «Tilbedelsen av de romerske gudene er årsaken til imperiets storhet og herlighet; Kristendommen, som blasfemisk fornekter disse gudene, er årsaken til Romas fall...» Det understrekes her at gudedyrkelsen ble ansett som nøkkelen til statens velstand og makt, og avvisningen av den ble oppfattet som en nedgangsfaktor. I tillegg bemerkes det at selv om hedningene ikke alltid trodde dypt på essensen av gudene sine, utførte de offisielt ritualer for tilbedelse etter etablerte tradisjoner, noe som ble ansett som obligatorisk for å bevare statens velsignelse ("Selv om hedningene selv ... men de anså det i det minste offisielt som sin plikt å anerkjenne gudene og observere ytre former for tilbedelse av Gud"). Et annet argument til støtte er ideen om at mangfoldet av guder forklares av deres rolle i å betegne ulike aspekter ved væren og handlinger: «Det er forståelig hvorfor det var så mange av disse gudene. Tross alt var de knapt noen personligheter. Dette er abstrakte konsepter som betegner visse handlinger fra gudene ...» Denne tolkningen antyder at guddommen var et symbol på en viss kraft eller fenomen i naturen, som kunne møte observasjonene av virkeligheten og samfunnets behov.På den annen side er kritikken av de romerske gudene basert på avviket mellom deres tilskrevne egenskaper og de allment aksepterte ideene om det guddommelige. En av motstanderne sier for eksempel: «Dere anser gudene for å være udødelige,» vender Arnobius seg til sine romerske motstandere, «men i hvilken hensikt er de gitt kjønn, om ikke for å reprodusere livet.
Hvorfor ellers har de kjønnsorganer?Det er tross alt utrolig at de har dem forgjeves... Et slikt argument peker på en logisk uoverensstemmelse mellom udødelighet og tilstedeværelsen av fysiske, typiske menneskelige egenskaper, som reproduksjon, menstruasjon, svakhet og fødselskvaler. I tillegg benekter kritikere (Tertullian, Arnobius) til og med åpent guddommeligheten til disse figurene, og fokuserer på en rekke antropomorfe og noen ganger bisarre bilder, som oppfattes som bevis på at de romerske gudene er frukten av kulturelle tradisjoner, og ikke ekte overnaturlige vesener ("Ja, kristne anerkjenner ikke de romerske gudene, for de er ikke guder...").Dermed ble historiske argumenter for eksistensen av romerske guder bygget rundt ideen om deres grunnleggende forbindelse med sosial orden, statsdannelse og symbolikken til ulike vitale krefter, mens motstandere trakk oppmerksomhet til motsetninger i deres egenskaper og anså dem for å være frukten av kulturell tradisjon snarere enn sanne guddommelige vesener.Støttende sitat(er):«Tilbedelsen av de romerske gudene er årsaken til imperiets storhet og herlighet; Kristendommen, som blasfemisk fornekter disse gudene, er årsaken til Romas fall. Dette er hovedtemaet som alle anklagene mot kristendommen dreide seg om...» (kilde: lenke txt)«Dere anser gudene for å være udødelige,» snur Arnobius seg til sine romerske motstandere, «men for hvilken hensikt får de sex, om ikke for å reprodusere livet... Sømmer alt dette seg for gudene?» (kilde: lenke txt)«Det er forståelig hvorfor det var så mange av disse gudene. Tross alt var de knapt noen personligheter. Dette er abstrakte konsepter som betegner visse handlinger fra gudene ...» (Kilde: lenke txt)«Selv om hedningene selv på den tiden ikke alle og ikke alltid trodde oppriktig på sine guder ... ikke desto mindre anså de det i det minste offisielt som sin plikt å anerkjenne gudene og observere ytre former for tilbedelse av Gud...» (Kilde: lenke txt)