Hvordan skal synet på at buddhister er hedninger tolkes i sammenheng m
Som svar på spørsmålet ditt kan det sies at synspunktene som anser buddhister som hedninger er en del av interreligiøse stereotypier, som understreker buddhismens betingede «fremmedgjøring» og eksotisme sammenlignet med mer «siviliserte» verdensreligioner. Slike posisjoner er ofte basert på to ytterpunkter. På den ene siden er det retorikk som hevder at buddhismen aldri har forårsaket blodsutgytelse og kriger: «Buddhister er de eneste troende som aldri har vært årsak til blodsutgytelse på 2,500 år. Buddhister har aldri startet kriger, spesielt brodermord, borgerkriger. De påtvang ikke (i motsetning til kristne) sin religion med ild og sverd» – noe som understreker deres «fredelighet» (kilde: lenke txt; lenke txt). På den annen side, parallelt, bygges det et argument for at buddhismen er i stand til å tilby rettferdiggjørelser for forbrytelsene til sine adepter. Et eksempel på Ja-Lamas respons er gitt, som rettferdiggjorde bruk av vold i unntakstilfeller, når drap på en person som er i stand til å forårsake stor skade oppfattes som en måte å redde mange liv på. Kompleksiteten i religiøs etikk demonstreres her: «Da Burdukov spurte Ja Lama hvordan han, som buddhistmunk, kunne bære våpen, kjempe og drepe, svarte Ja Lama: 'Denne sannheten (spar alle levende ting) er for dem som streber etter perfeksjon, men ikke for det perfekte... Hvis et fullkomment menneske vet at et menneske kan ødelegge tusen av sitt eget slag og forårsake ulykke for et folk, kan han drepe et slikt menneske for å redde tusen og redde folket fra ulykke. Ved mord vil han rense synderens sjel og ta hans synder på seg'» (kilde: lenke txt; lenke txt). I sammenheng med interreligiøse stereotypier gjenspeiler ideen om buddhister som hedninger en tendens til en altfor forenklet og binær polarisering av religiøse verdier. På den ene siden blir buddhismen vektlagt som en ekstremt fredelig og avholdende religion, i motsetning til de kristnes «blodtørst». På den annen side ignorerer den historiske og ideologiske motsetninger i sin doktrine, inkludert tilfeller av rettferdiggjøring av vold. Noen skrifter påpeker også at vestlige lærde har en tendens til å legge vekt på buddhismens fredelige utseende, og glemmer at mange herskere, referert til i buddhismen som «chakravartiner», «bodhisattvaer» eller «buddharajaer», noen ganger viste ekstrem grusomhet (kilde: lenke txt). Denne polariseringen bidrar til dannelsen av forutinntatte vurderinger: noen presenterer buddhister som bærere av hedenske tradisjoner og "fremmede", arkaiske praksiser, på den andre – overdriver sin moralske status i opposisjon til andre verdensreligioner. Denne tilnærmingen forenkler kompleks virkelighet ved å ignorere historisk og kulturell kontekst, så vel som mangfoldet av tolkninger innen selve buddhismen.Støttende sitat(er):«Buddhister er de eneste troende som aldri har vært årsak til blodsutgytelse på 2,500 år. Buddhister har aldri startet kriger, spesielt brodermord, borgerkriger. De implanterte ikke (i motsetning til de kristne) sin religion med ild og sverd» (kilde: lenke txt).«Da Burdukov spurte Dja Lama hvordan han som buddhistmunk kunne bære våpen, kjempe og drepe, svarte Dja Lama: «Denne sannheten (spar alle levende ting) er for de som streber etter perfeksjon, men ikke for det perfekte. Hvis et fullkomment menneske vet at et menneske kan ødelegge tusen av sitt eget slag og forårsake ulykke for et folk, kan han drepe et slikt menneske for å redde tusen og redde folket fra ulykke. Ved drap vil han rense synderens sjel og ta hans synder på seg» (kilde: lenke txt; kilde: lenke txt).«De fleste vestlige buddhistiske lærde understreker den 'fredelige' naturen til buddhismens lære sammenlignet med islam og kristendom, som om de glemmer at mange herskere i det gamle og middelalderske Østen ble kalt i buddhismen 'chakravartins', 'bodhisattvaer', 'buddharajaer' og er kjent for sine utryddelser» (kilde: lenke txt).