Bibelens forfattere har en negativ holdning til magikere og trollmenn av en grunn – deres innvendinger er basert både på en streng ideologisk forpliktelse til den guddommelige loven og på den kulturelle erfaringen til et samfunn der ethvert forsøk på å få makt over overnaturlige krefter ble oppfattet som en trussel mot den etablerte orden.

Hva er de kulturelle og ideologiske årsakene til at bibelforfatterne h

Bibelens forfattere har en negativ holdning til magikere og trollmenn av en grunn – deres innvendinger er basert både på en streng ideologisk forpliktelse til den guddommelige loven og på den kulturelle erfaringen til et samfunn der ethvert forsøk på å få makt over overnaturlige krefter ble oppfattet som en trussel mot den etablerte orden.

Fra et ideologisk synspunkt understreker de bibelske tekstene at den eneste sanne kilden til lys og visdom er Gud, og enhver praksis som appellerer til andre krefter eller okkulte metoder blir sett på som manifestasjoner av utroskap og ulydighet. Mosebok sier derfor:
«… Vend deg til loven og åpenbaringen. Hvis de ikke snakker som dette ordet, så er det ikke noe lys i dem. Og igjen: 'Ikke la de vise kvinnene være i live'» (kilde: lenke txt).

En lignende holdning er forsterket andre steder i Skriften, hvor magi er likestilt med synd som kan sammenlignes med avgudsdyrkelse og ulydighet, som vist i sitatet:
«Og hør ikke på deres profeter og deres spåkoner... for ulydighet er den samme synd som trolldom, og motstand er det samme som avgudsdyrkelse» (kilde: lenke txt).

Kulturelt sett gjenspeiler denne negative oppfatningen et ønske om å beskytte samfunnet mot praksiser som kan svekke sosial og åndelig samhørighet. Magi ble oppfattet som et forsøk på å få makt over den materielle verden uavhengig av Guds vilje – et alvorlig brudd på prinsippene som det religiøse og sosiale livet var bygget på. En av kildene siterer ideen om at "den magiske oppfatningen av sakramentene, kirkeritualene og kulten som helhet er en av hovedårsakene til degenereringen av den kristne religionen hos mennesker, dens forvrengninger og glir inn i hedenskap. Magi er dette vanvittige forsøket på en 'revolusjon' mot Gud» (kilde: lenke txt). Dette indikerer at okkulte praksiser ble oppfattet som ikke bare et religiøst, men også et kulturelt onde som undergravde grunnlaget for den sosiale ordenen.

Dermed er den kulturelle-ideologiske fiendtligheten mot magi forankret i troen på at ethvert avvik fra den sanne guddommelige loven fører til åndelig og sosial forfall. De bibelske forfatterne, som fulgte sin religiøse tradisjon, avviste kategorisk magi, og betraktet det på den ene siden som et svik mot etablerte sannheter, og på den andre siden som en farlig praksis som var i stand til å ødelegge samfunnets grunnlag.

Støttende sitat(er):
«Moseboken sier: «... Vend deg til loven og åpenbaringen. Hvis de ikke snakker som dette ordet, så er det ikke noe lys i dem. Og igjen: 'Ikke la de vise kvinnene være i live'» (kilde: lenke txt).
«Og hør ikke på deres profeter og deres spåkoner... for ulydighet er den samme synd som trolldom, og motstand er det samme som avgudsdyrkelse» (kilde: lenke txt).
«

Hva er forferdelig med okkulte helbredelsesmetoder?

Den magiske oppfatningen av sakramentene, kirkeritualene og kulten som helhet er en av hovedårsakene til degenereringen av den kristne religionen hos mennesker, dens forvrengninger og dens glidning inn i hedenskap. Magi er dette vanvittige forsøket på en 'revolusjon' mot Gud» (kilde: lenke txt).