Hvordan forholder begrepene kropp, ego og identitet seg innenfor den f
Filosofiske og åndelige læresetninger om selvet behandler kroppen, egoet og identiteten som sammenhengende, men fundamentalt distinkte komponenter i menneskelig eksistens. I disse tilnærmingene oppfattes kroppen ofte ikke bare som et fysisk skall, men som et "kosmisk selv" – et sett med organer som en person etablerer en forbindelse med det omkringliggende universet gjennom. For eksempel understreker en av kildene at:«Hvis det er nødvendig å skille det hypostatiske selvet, det absolutte subjektet, fra det epistemologiske og psykologiske selvet, så er det desto mer nødvendig å skille det fra kroppen, som en enhet av psykofysisk organisering, som en følelse. Kroppen er vårt kosmiske selv, summen av organer som vi er i forbindelse med hele universet gjennom; sistnevnte er samtidig vår perifere og potensielle kropp. I kroppen, med kroppen og gjennom kroppen, er hele livet vårt fullført, det er et laboratorium for ånden, hvor den utvikler seg i sine funksjoner." (Kilde: lenke txt)På den annen side blir egoet eller det psykologiske selvet sett på i denne læren som et aspekt som lar individet bli bevisst på og hevde sin unike identitet. I noen tolkninger er det ikke noe klart skille mellom den fysiske kroppen og bevisstheten, og personen oppfattes gjennom prismet av helhetlig selvbevissthet. Slik uttrykkes også posisjonen, ifølge hvilken:«Jeg skiller ikke kroppen min fra meg selv, som er den selvbevisste kroppen. Men kroppen min er oppløst med transsubjektivt romlig materiell vesen, slik at det ikke er den minste partikkel i kroppen min som ikke også er objektiv væren. Akkurat som jeg i min selvbevissthet ser den høyere selvbevisstheten som er individualisert av den, slik ser jeg i kroppen min romligheten som den individualiserer – kroppsligheten til denne høyere selvbevisstheten.» (Kilde: lenke txt)Til slutt fikk begrepet identitet i disse læresetningene mening ikke så mye som en gitt av en ekstern fast substans, men som et resultat av konstant indre selvidentifisering, der en person uavhengig bekrefter sin essens. Som nevnt:"Identiteten til et selvbevisst vesen er en identitet etablert ikke av en ekstern autoritet, men utelukkende av seg selv. Bare personen selv er i stand til å bekrefte sin egen (selv-)identitet. Denne handlingen av selvattestering betyr at en person utfører en selvreferanse der han søker å oppdage, fikse og identifisere seg selv som seg selv." (Kilde: lenke txt)Innenfor rammen av filosofiske og åndelige læresetninger om selvet fremstår kroppen som det materielle og kosmiske aspektet av menneskelig eksistens – et «laboratorium» der ånden realiserer sine funksjoner, mens egoet (eller det psykologiske selvet) representerer den subjektive opplevelsen av individualitet. Identitet oppstår gjennom handlingen med selvidentifisering, der en person selv reflekterer og bestemmer sin essens, samtidig som han føler enhet med kroppen, men ikke fullt ut identifiserer seg med den. Dette gjensidige forholdet lar oss se den komplekse multidimensjonaliteten i menneskelig eksistens, der det fysiske, psykologiske og eksistensielle krysser hverandre, samtidig som det opprettholder sine unike egenskaper.Støttende sitat(er):«Hvis det hypostatiske selvet skal skilles ut ... Kroppen er vårt kosmiske selv..." (Kilde: lenke txt)«Jeg skiller ikke kroppen min fra meg selv, som er den selvbevisste kroppen...» (Kilde: lenke txt)«Identiteten til et selvbevisst vesen er en identitet etablert ikke av en ekstern autoritet, men utelukkende av ham selv...» (Kilde: lenke txt)