Hvilken rolle spiller religiøse ledere i det moderne samfunnet – paven
Religiøse ledere i det moderne samfunnet spiller både en symbolsk og en institusjonell rolle som går langt utover rent åndelig likhet. På den ene siden har titler som pave eller patriark historisk sett vært assosiert med ubestridt makt i det religiøse og offentlige rom. For eksempel sier en av kildene at "Paven er brudgommen og overhodet for den universelle kirke ... Paven er alles herre, kongen og saken til alle saker» – dette gjenspeiler ideen om hans rolle som den øverste dommeren i spørsmål om tro og til og med sekulære saker (kilde: lenke txt). En slik tilnærming, der en religiøs leder er utstyrt med nesten ubegrenset makt, danner ikke bare religiøs, men også kulturell bevissthet i samfunnet.På den annen side gjennomgår disse ledernes rolle betydelige transformasjoner i dag under forhold der religion i økende grad oppfattes som en persons «private anliggende» og spørsmålet om samvittighetsfrihet blir en prioritet. Dermed bemerker en annen kilde at prosessen med dekommodifisering av religiøs autoritet er assosiert med tapet av samfunnets sentrale åndelige orientering – «... Religion forvandles fra en 'felles sak' til en 'privat affære' for mennesket» (kilde: lenke txt). Dette indikerer at selv i nærvær av en formell tittel og makt, kan betydningen av slike ledere oppfattes gjennom prismet av personlige valg og individuell tro, og ikke bare gjennom det tradisjonelle, hierarkiske systemet.Det er også like viktig å merke seg den historiske stabiliteten som disse posisjonene representerte. Biskopen av Roma har angivelig lenge vært et bolverk for statsstabilitet og har fungert som en voldgiftsdommer i komplekse dogmatiske tvister (kilde: lenke txt). Dermed var hans rolle å bevare enheten og integriteten til doktrinen, som hadde en betydelig innvirkning på det offentlige liv.Til slutt bør det nevnes at selv om åndelig likhet ved første øyekast kan innebære fravær av hierarkisk overlegenhet, oppfattes titler og institusjonell posisjon i praksis som legemliggjørelsen av tro og tradisjoner som bestemmer samfunnets syn på selve den konseptuelle maktdelingen. I den katolske tradisjonen, for eksempel, gjør anerkjennelsen av paven som apostlenes etterfølger ham ikke bare til en symbolsk leder, men en hjørnestein i doktrinen (kilde: lenke txt).Dermed spiller moderne religiøse ledere som paven, patriarker og ayatollaer en kompleks rolle. De kombinerer et element av strengt hierarki og åndelig autoritet med behovet for å tilpasse seg de skiftende forholdene i det moderne samfunnet, hvor individuell samvittighetsfrihet og pluralisme av religiøse synspunkter er viktig.Støttende sitat(er):«Paven er brudgommen og overhodet for den universelle kirke. Å anklage paven er som å synde mot Den Hellige Ånd. (...) Pappa er alt over alt og kan gjøre alt.» (Kilde: lenke txt)«Fremveksten av prinsippet om samvittighetsfrihet er bevis på at religion i den moderne verden er i ferd med å forvandle seg fra en «felles sak» til en «privat sak» for mennesket. Hvis staten opprinnelig oppsto som et instrument for etableringen av guddommelig lov i samfunnet, så gjør samvittighetsfriheten til slutt staten til en utelukkende jordisk institusjon ...» (Kilde: lenke txt)«Byen Roma var det eneste apostoliske bispedømmet i Vesten ... I århundrer har biskopen av Roma blitt appellert til som en voldgiftsdommer i tvister med kjettere...» (kilde: lenke txt)"… Og for katolikker er tittelen pave ikke bare pompøse ord, ikke homiletikk, ikke veltalenhetens kunst, det er et trosobjekt. Det er på dette, på anerkjennelsen av at paven er etterfølgeren til apostlenes fyrste...» (kilde: lenke txt)