I den moderne teologiske og åndelige konteksten brukes begrepet "Jesabels ånd" for å referere til falske, avgudsdyrkende tendenser som distanserer troende fra den sanne kristne vei.

Hva betyr begrepet «Jesabels ånd» i vår tids teologiske og åndelige sa

I den moderne teologiske og åndelige konteksten brukes begrepet "Jesabels ånd" for å referere til falske, avgudsdyrkende tendenser som distanserer troende fra den sanne kristne vei. Begrepet brukes symbolsk for å beskrive en lære som minner om det som var forbundet med Jesabels innflytelse i oldtiden, da krenkelsen av troens renhet og innføringen av avgudsdyrkelse førte folket til åndelig forfall. Spesielt bemerker den lenke txt kilden følgende:

«Navnet Jesabel brukes her, tilsynelatende, i samme billedlige betydning som det ovennevnte navnet Bileam. Det er kjent at Jesabel, datter av kongen i Sidon, da hun giftet seg med Akab, Israels konge, ledet ham til å tilbe alle Sidons og Tyrus' vederstyggeligheter, og var årsaken til at israelittene falt i avgudsdyrkelse. Det kan antas at navnet «Jesabel» her refererer til den samme utro og avgudsdyrkende trenden til nikolaittene. «Satans dyp» kalles her nikolaittenes lære, som forløperen til gnostikerne, som kalte sin falske lære «Guds dyp»...» (kilde: lenke txt)

Av dette sitatet følger det at «Jesabels ånd» er assosiert med læresetninger og praksiser som undergraver troens renhet, og minner om den avgudsdyrkende og moralsk korrumperende trenden som allerede i antikken førte til avvik fra den rettferdige veien. Det vil si at dette begrepet brukes i vår tid for å kritisk vurdere de trendene når det sanne åndelige innholdet erstattes av falske doktriner og praksiser som tar sikte på å erstatte dybden av kristen lære.

Derfor, i moderne teologi, betegner begrepet "Jesabels ånd" innflytelsen av falsk lære og åndelig praksis som ligner på de som undergravde den åndelige arven i antikken, og oppmuntrer troende til å søke etter en ekte, urokkelig kristen ånd ved å kontrastere den med fordervelse og avgudsdyrkelse.

Støttende sitat(er):
«Navnet Jesabel brukes her, tilsynelatende, i samme billedlige betydning som det ovennevnte navnet Bileam. Det er kjent at Jesabel, datter av kongen i Sidon, da hun giftet seg med Akab, Israels konge, ledet ham til å tilbe alle Sidons og Tyrus' vederstyggeligheter, og var årsaken til at israelittene falt i avgudsdyrkelse. Det kan antas at navnet «Jesabel» her refererer til den samme utro og avgudsdyrkende trenden til nikolaittene. «Satans dyp» kalles her nikolaittenes lære, som forløperen til gnostikerne, som kalte sin falske lære «Guds dyp»...» (kilde: lenke txt)