Hvordan kan vi tolke de filosofiske og moralske ideene i Forkynnerens
De filosofiske og moralske ideene til Forkynneren kan tolkes som en dyp refleksjon over meningsløsheten i jordiske anliggender og den indre frustrasjonen som oppstår ved erkjennelsen av livets forgjengelighet. Forfatteren av boken viser at selv det mest harde arbeidet og den mest akkumulerte visdommen blir til forfengelighet og sløvhet i ånden, siden alt som en person skaper under solen er underlagt naturens ubønnhørlige syklus, der hver ny dag bare gjentar fortiden.Som antydet i et av utdragene: «Først viser Forkynneren at naturens syklus – solen står opp og går ned, vinden beveger seg sin egen vei, alle elvene renner ut i havet, men havet renner ikke over – symboliserer den sykliske naturen og meningsløsheten i menneskelige handlinger. ' Jeg hatet alt arbeidet jeg slet under solen, fordi jeg må overlate det til mannen som vil komme etter meg,» sier han og påpeker nytteløsheten i sine anstrengelser.
Og videre: «Og hvem vet, om han vil være klok eller tåpelig?Og han skal gjøre alt mitt arbeid, som jeg har arbeidet med, og som jeg har vist meg vis ved under solen. Og dette er forfengelighet!'» (kilde: lenke txt).I en annen passasje gjentar forfatteren refrenget, og understreker meningsløsheten i alle menneskelige anstrengelser: «Forfengelighetens forfengelighet, sa Forkynneren, forfengelighetens forfengelighet – alt er forfengelighet! Hvilken nytte har et menneske av alt sitt arbeid som han arbeider med under solen? En generasjon går, og en generasjon kommer, men jorden varer evig... [...] Og se, alt er tomhet og åndskvaler!» (kilde: lenke txt). Her, gjennom bildet av naturens repetisjon og det uunngåelige av generasjonsskiftet, uttrykkes det moralske budskapet om at jordiske prestasjoner, enten det er akkumulering av rikdom, visdom eller materielle gleder, ikke gir sann tilfredsstillelse og bare forsterker indre sorg.Dermed er bokens moralske budskap at jakten på jordisk suksess og akkumulering av kunnskap ikke fører til frigjøring, men til en økning i tristhet og skuffelse. Forfatteren, basert på sin egen erfaring og dype analyse, viser at alt som skjer i verden er underlagt en uforanderlig syklus, og menneskelig eksistens er blottet for ultimat og meningsfull tilfredsstillelse hvis den bare er begrenset til jordiske anliggender og verdier.Støttende sitat(er):«Til å begynne med viser Forkynneren at naturens syklus – solen står opp og går ned, vinden beveger seg langs sin rute, alle elvene renner ut i havet, men havet renner ikke over – symboliserer den sykliske naturen og meningsløsheten til menneskelige handlinger. ' Jeg hatet alt arbeidet jeg slet under solen, fordi jeg må overlate det til mannen som vil komme etter meg,» sier han og påpeker nytteløsheten i sine anstrengelser.
Og videre: «Og hvem vet, om han vil være klok eller tåpelig?Og han skal gjøre alt mitt arbeid, som jeg har arbeidet med, og som jeg har vist meg vis ved under solen. Og dette er forfengelighet!'» (Kilde: lenke txt)«Forfengelighetens forfengelighet,» sa Forkynneren, «forfengelighetens forfengelighet – alt er tomhet! Hvilken nytte har et menneske av alt sitt arbeid som han arbeider med under solen? En generasjon går, og en generasjon kommer, men jorden varer evig... [...] Og se, alt er tomhet og åndskvaler!» (kilde: lenke txt)