I Det nye testamente regnes kjærligheten til penger som en av de mest alvorlige syndene, fordi den ikke bare ødelegger personlig åndelighet, men også blir kilden til mange onder i det sosiale livet.

Hvorfor blir kjærligheten til penger behandlet i Det nye testamente so

I Det nye testamente regnes kjærligheten til penger som en av de mest alvorlige syndene, fordi den ikke bare ødelegger personlig åndelighet, men også blir kilden til mange onder i det sosiale livet. Apostelen Paulus beskriver kjærligheten til penger som "roten til alt ondt" – en synd som gir en rekke negative konsekvenser, som mened, tyveri, griskhet, misunnelse, drap, fiendskap og til og med avgudsdyrkelse.

En slik forståelse av kjærligheten til penger skyldes det faktum at i sammenheng med datidens moralske verdier ble materielle goder ikke oppfattet som et mål i seg selv, men som et middel for å realisere kjærlighet til ens neste og trofasthet mot Gud. Som nevnt i en av kildene, "vender kjærligheten til penger sinnet bort fra Guds kjærlighet", og erstatter de høyeste åndelige verdiene med tilknytning til gull og menneskelige avguder (kilde: lenke txt). Dette betydde at en person, nedsenket i det umettelige ønsket om å akkumulere rikdom, mistet evnen til sann tro og sosial solidaritet, noe som var avgjørende for å opprettholde et moralsk og sammenhengende fellesskap.

En annen kilde understreker at kjærligheten til penger er motpolen til dyden av ikke-tilegnelse, som ble gitt stor betydning i den ortodokse verdensordenen på den tiden. Apostelen Paulus i 1 Timoteus 6:10 påpeker at "kjærligheten til penger er den store roten til alt ondt" fordi det fører til mye ondt, fra mened til fiendskap og sosial uro (kilde: lenke txt). Dermed bryter kjærligheten til penger ikke bare ned den indre tilstanden til en person, men påvirker også den sosiale strukturen negativt, forårsaker splittelse og vold.

Fra dette kan vi konkludere med at datidens moralske verdier, først og fremst fokusert på åndelig forbedring, kjærlighet til ens neste og fellesskapets enhet, betraktet ønsket om materiell velvære, spesielt når det ble til kjærlighet til penger, som ikke bare en personlig ond kvalitet, men også som en trussel mot offentlig orden og samfunnets åndelige helse.

Støttende sitat(er):
«Det er derfor den hellige apostelen Paulus sa at kjærligheten til penger ikke bare er roten ... til alt ondt (1 Tim 6:10), men også avgudsdyrkelse (Kol 3:5). Pengeelskeren, som vender tankene bort fra Guds kjærlighet, elsker gyldne, menneskelige avguder. Denne lidelsen kaster deg ut i en så stor synd. Formørket av tanker adlyder ikke munken lenger sine eldre, men blir indignert, forvirret, knurrer over alt, bebreidelser og mister all ærbødighet. Slikt blir som en uhemmet hest.» (Kilde: lenke txt)

"Og likesom det å ikke erverve er en stor og vidunderlig dyd, slik er kjærlighet til penger tvert imot et stort onde og synd og roten til alt ondt, slik apostelen Paulus sier (se 1 Tim. 6: 10). Kjærligheten til penger gir tross alt opphav til mened, tyveri, underslag, griskhet, misunnelse, mord, broderhat, kriger, avgudsdyrkelse og alt som følger av dette: hykleri, latskap og latterliggjøring.» (Kilde: lenke txt)