Hva er Guds plass i verdens sammenheng hvis ondskap eksisterer?
Basert på det presenterte materialet vurderes Guds plass i verdenskonteksten gjennom et kristent perspektiv, der hans skaperverk og den frie viljes gave til mennesket spiller en grunnleggende rolle. På den ene siden er skaperverket skapt av Gud iboende godt; Ondskap er ikke en del av verdens opprinnelige natur, men oppstår som et resultat av en tilbaketrekning fra den guddommelige orden. Derfor, som det står i en av kildene, "Dette er et overtidsmessig kjennetegn ved hele skapelsen, skapelsen kom fra Guds hender, som er god, og derfor er den god.
Men hvor kommer ondskapen fra i verden?Problemet med ondskap er i hovedsak et kristent problem...» (kilde: lenke txt). Det understrekes her at spørsmålet om ondskap utelukkende vurderes i en kristen nøkkel, der universets materiale er preget av tilstedeværelsen av urgodhet, og ondskap bare stammer fra forvrengning av skapelsesviljen.
På den annen side har den vesentlige årsaken til ondskap å gjøre med den frie viljens gave som Gud har gitt mennesket. I denne sammenhengen gir menneskets valg, som gir uttrykk for både ønsket om det gode og tilbøyeligheten til å synde, livet med moralsk betydning. Som en annen kilde sier: «Den første grunnen ligger i menneskets frie vilje. Vår frie vilje er avtrykket av den guddommelige likheten. Denne Guds gave hever mennesket over alle skapninger i verden ... I det frie valget av det gode og forkastelsen av det onde, opphøyer mennesket Gud, ærer Gud og fullkommengjør seg selv. Gud gir mennesker med god vilje muligheten til å tjene himmelen for seg selv, og mennesker med ondskap vil gi dem muligheten til å komme til helvete. Men begge oppnås bare gjennom friheten til den menneskelige viljen ... Dermed ligger den indre årsaken til opprinnelsen til ondskap, eller synd, i menneskets frie vilje. Den andre grunnen eller betydningen av eksistensen av ondskap er at Gud også leder ondt til godt. Men Gud tillater ikke ondskap for det godes skyld...» (kilde: lenke txt). Dermed reduserer ikke tilstedeværelsen av ondskap i verden Guds overherredømme, men understreker snarere at gjennom menneskets frie valg og konsekvensene av dets handlinger, finner den endelige forherligelsesprosessen sted, hvor ondskap, vevd inn i verdens vev, til slutt kan føre til åndelig opphøyelse og transformasjon.
For å oppsummere er Gud sentral som frihetens skaper, og til og med manifestasjonene av ondskap forbundet med bruken av denne friheten passer inn i hans evige plan, hvor ondskap til slutt kan fungere til det større gode.
Støttende sitat(er):
«Dette er et overtidsmessig kjennetegn ved hele skapelsen, skapelsen kom fra Guds hender, som er god, og derfor er den god.
Men hvor kommer ondskapen fra i verden?Problemet med ondskap er i hovedsak et kristent problem...» (Kilde: lenke txt)
«Den første grunnen ligger i menneskets frie vilje. Vår frie vilje er avtrykket av den guddommelige likheten. Denne Guds gave hever mennesket over alle skapninger i verden ... I det frie valget av det gode og forkastelsen av det onde, opphøyer mennesket Gud, ærer Gud og fullkommengjør seg selv. Gud gir mennesker med god vilje muligheten til å tjene himmelen for seg selv, og mennesker med ondskap vil gi dem muligheten til å komme til helvete. Men begge oppnås bare gjennom friheten til den menneskelige viljen ... Dermed ligger den indre årsaken til opprinnelsen til ondskap, eller synd, i menneskets frie vilje. Den andre grunnen eller betydningen av eksistensen av ondskap er at Gud også leder ondt til godt. Men Gud tillater ikke ondskap for det godes skyld...» (Kilde: lenke txt)