Johannes Chrysostomos' påskebrev kan sees i sammenheng med solens symbolikk som en levende skildring av Kristi oppstandelse og fornyelsen av alle ting.

Hvordan kan Johannes Chrysostomos' påskebrev tolkes i sammenheng med e

Johannes Chrysostomos' påskebrev kan sees i sammenheng med solens symbolikk som en levende skildring av Kristi oppstandelse og fornyelsen av alle ting. I dette budskapet presenteres Kristus ikke bare som Frelseren, men også som en kilde til fullkomment lys, som den stigende solen, som gir liv og håp.

For eksempel står det i ett avsnitt skrevet:
«Nå har rettferdighetens tredagerssol stått opp og opplyst hele skaperverket. Den tre dager lange og før-evige Kristus, som en drueklase, vokste og fylte hele universet med glede. La oss se det uforvitrende lyset; La oss nå stå opp tidlig og bli fylt med gledens lys. Helvetes porter ble åpnet av Kristus; og de døde sto opp som av søvnen. Kristus sto opp – den falne oppsto, og oppreiste Adam med ham. Kristus er oppstanden, alles oppstandelse, og befridd Eva fra hennes ed. Kristus har stått opp – oppstandelsen, og i stedet for uorden viste det seg prakt i verden. «Herren sto opp som om han sov,» og etter å ha drept ham styrtet han alle sine fiender. Han sto opp igjen og gledet hele skapningen; Han var oppstått, og helvetes fengsler var øde; Han reiste seg igjen og forandret naturens fordervelse til uforgjengelighet. Herren sto opp og gjenopprettet Adam til udødelighetens verdighet i oldtiden. All ny skapelse i Kristus fornyes ved oppstandelsen. Hele verden er gjort ny ved Kristus.» (Kilde: lenke txt)

Her er Kristus avbildet gjennom bildet av tredagerssolen, et symbol på nytt liv, gjenfødelse og rensende lys som forandrer og forvandler verden. Sammenligningen med solen understreker dens altoppslukende kraft og evne til å lyse opp mørket, forvandle det dødelige til det udødelige, ødelegge mørkets krefter og gi håp om fornyelse.

I en annen passasje er det det guddommelige aspektet av lys som vektlegges:
«Nå er den nye himmelen – himmelen er vakrere enn den synlige himmelen, for i den er ikke solen som går ned hver dag, men solen – Kristus selv, som så ham på korset, den tjenende solen skammet seg og skjulte seg – den sol som profeten sier om: «Rettferdighetens sol skal skinne på dere som frykter mitt navn» (Mal. 4; 2), Solen, med hvis lys Kirken er opplyst; det er denne solen som gjør de tåpelige vise. Det er denne solen som etablerer vår tro på et solid fundament.» (Kilde: lenke txt)

Her understreker forfatteren at Kristus legemliggjør det sanne, uopphørlige lyset som overgår vanlig sollys, som er midlertidig. Kristus som solen er det evige nærvær som gir liv til Kirken, lyser opp veien for troende og styrker deres tro. Denne sammenligningen understreker at ekte solskinn ikke er assosiert med himmellegemet, men med Kristi uforanderlige guddommelighet, som lover fornyelse og håp for hele skaperverket.

Dermed kan Johannes Chrysostomos' påskebrev tolkes som et kall til å se i Kristi oppstandelse ikke bare en historisk begivenhet, men også en evig fornyelse, symbolsk forbundet med den stigende solen, som bringer lys, glede og liv til alle vesener.

Støttende sitat(er):
«Nå har rettferdighetens tredagerssol stått opp og opplyst hele skaperverket. Den tre dager lange og før-evige Kristus, som en drueklase, vokste og fylte hele universet med glede. La oss se det uforvitrende lyset; la oss stå opp nå tidlig og bli fylt med gledens lys...» (Kilde: lenke txt)
«Nå er den nye himmelen – himmelen er vakrere enn den synlige himmelen, for i den er ikke solen som går ned hver dag, men solen – Kristus selv, som så ham på korset, den tjenende solen skammet seg og skjulte seg – den sol som profeten sier om: «Rettferdighetens sol skal skinne på dere som frykter mitt navn» (Mal. 4; 2)…" (Kilde: lenke txt)