Å tenke på uendelighet innebærer en dyptgripende revisjon av begrepet «meg» og vårt selv, for det viser at vårt «meg» overskrider det fysiske og endelige.

Hvordan fører det å tenke på uendelighet til en revisjon av begrepet s

Å tenke på uendelighet innebærer en dyptgripende revisjon av begrepet «meg» og vårt selv, for det viser at vårt «meg» overskrider det fysiske og endelige. Disse ideene understreker at i hjertet av vår eksistens er noe ubegrenset, ikke bare uttrykt gjennom kroppen eller vanlig bevissthet, men manifestert gjennom en flertrinnsstruktur av væren.

For eksempel, i teksten fra lenke txt filen, er det notert:
«På hvert stadium av hans vesen: i kroppen, i livsprosessen, i underbevisstheten, i bevisstheten, i den skapende ånden, avsløres en spesiell uendelighet og en spesiell «udødelighet». Dette alene gjør det absolutt umulig å gjenkjenne mennesket som et begrenset og fullstendig dødelig vesen. Tvert imot, uendeligheter av forskjellig "kraft" lever i den. Men den suverene, ultimate kraften til uendelighet er inneholdt i hans selv, som er over bevissthet og over bevisst ånd, og derfor må kalles overbevissthet. Den er nettopp mystisk og guddommelig, fordi den er grepet av mystisk intuisjon og er fullstendig irrasjonell, transcendental og verdensfjern, som guddommeligheten selv. Dette selvet vårt er forankret i det absolutte, og derfor er det over død og fødsel, over tid og evighet, gjennom hvilket vi berører den absolutte kilden til væren. Selvet utfolder sin skapende kraft gjennom inkarnasjonen, gjennom dannelsen av de lavere stadiene, eller deres «sublimering». Selvet underordner alt seg selv, og «tilegner seg» alt, det bruker «sin» ånd, «sin» bevissthet, «sin» underbevissthet, «sin» kropp, til og med «sin» materie, som verktøy, som materiell; det gjør alt instrumentalt, det gjør alt til et middel til å uttrykke seg.»
(Kilde: lenke txt)

Her blir uendelighet sett på som en kvalitet som ligger i det ubegrensede selvet, som radikalt endrer den vanlige forståelsen av selvet. Som et resultat av å tenke på uendelighet, kommer vi til å innse at vårt "jeg" ikke bare er en samling sensoriske og rasjonelle egenskaper, men noe mye bredere og dypere som overskrider tid og rom. Selvet fremstår som et lukket, men grenseløst kosmos, en unik og egen eksistenssfære som skaper grunnlaget for å gi mening og verdi til alt annet.

For eksempel, i et annet fragment (fra lenke txt-filen) understrekes det at vårt «selv» er «en nøye bevoktet separat sfære av væren som «tilhører meg», som manifesterer sin grenseløshet og samtidig sin isolasjon, forblir uforståelig for omverdenen, men altoppslukende for seg selv. Dette indikerer at revisjonen av begrepet "meg" skjer gjennom realiseringen av dets uendelige muligheter og indre fullstendighet, som går utover endelig erfaring.

Til slutt, personlig selvrefleksjon, som vist i et utdrag fra fil lenke txt når forfatteren spør: «Jeg spør meg selv: hva er jeg, mitt eget selv, hvor er det, hvordan er det forskjellig fra alt annet? Jeg ser armene mine, bena mine, hodet mitt – er dette mitt Selv? Nei, hånden er min, men ikke mitt Selv selv, akkurat som den er like hvit, men ikke hvitheten selv, rund, men ikke selve sirkelen. Det samme gjelder benet og hodet. Det samme gjelder for hele kroppen. Kroppen er min, men den er ikke Selvet selv. Jeg har bevissthet og en uendelighet av typer opplevelser.»
(Kilde: lenke txt)

Dette sitatet illustrerer at det å tenke på uendelighet setter spørsmålstegn ved identifiseringen av selvet med kroppslige eller konkrete manifestasjoner. De antyder at selvet ikke bare inkluderer endelig materialitet, men også noe ubegrenset – et mangfold av erfaringer, potensialer og former for manifestasjon – som gjør at selvet kan bli sett på som en dypt transcendent, kreativ og uendelig enhet.

For å oppsummere åpner refleksjon over uendeligheten for en ny forståelse av selvet: det er ikke en statisk samling av fysiske og psykologiske egenskaper, men en dynamisk, grenseløs prosess som inkluderer både det endelige og det uendelige, som oppleves gjennom ulike nivåer av bevissthet og væren.

Støttende sitat(er):
«På hvert stadium av hans vesen: i kroppen, i livets prosess, i underbevisstheten, i bevisstheten, i den skapende ånden, avdekkes en spesiell uendelighet og en spesiell «udødelighet» ... Dette selvet vårt er forankret i det absolutte, og derfor er det over død og fødsel, over tid og evighet, gjennom hvilket vi berører den absolutte kilden til væren. Selvet utfolder sin kreative kraft ..." (Kilde: lenke txt)

«Dette er en nøye bevoktet separat sfære av væren, 'tilhører meg', mot fremmedgjøring eller forveksling med det 'ytre' ... «Selvet» i denne egenskapen er uendelig, et umåtelig altomfattende rike, et slags kosmos for seg selv, som i sin essens er ubegrenset og omfavner alt.» (Kilde: lenke txt)

«Jeg spør meg selv: hva er jeg, mitt eget selv, hvor er det, hvordan er det forskjellig fra alt annet?... Jeg har bevissthet og en uendelighet av typer opplevelser.» (Kilde: lenke txt)