Hvorfor spiller salt en så viktig rolle i ritualer og har blitt et av
Salt spiller en viktig rolle i ritualer fordi dets egenskaper symbolsk formidler ideene om uforanderlighet, bevaring og renselse av pakten mellom Gud og hans folk. For eksempel, som nevnt i en av kildene, har salt evnen til å "bevare fra ødeleggelse" og tjener derfor som et tegn på bestandigheten og uforanderligheten til den "evige saltpakten". Denne betydningen understrekes av det faktum at bruken var obligatorisk i alle ofre, noe som symbolsk garanterte at pakten ville forbli sterk og ubrytelig (kilde: lenke txt).
I tillegg indikerer et annet sitat: «Det nærmeste ved siden av innvielsen av brød og hvete vil være innvielsen av salt – fra vanlig salt med dets symbolske betydning av det brennende elementet...» Her er salt assosiert med ild, som i tillegg til renselse har konnotasjoner om bevaring og evighet, siden ofrene drysset med salt symbolsk ble "bevart for evigheten" (kilde: lenke txt).
Dermed ble salt ikke bare et element av ritualet, men et nøkkelsymbol på pakten, og legemliggjorde både ideen om moralsk renselse og uforanderligheten til den etablerte foreningen mellom Gud og hans folk.
Støttende sitat(er):
"Salt, med sin evne til å bevare mot ødeleggelse, var et symbol på bestandigheten og uforanderligheten til den "evige saltpakten". Bruken av den var obligatorisk i alle ofrene nevnt i v. 4-10 og 14-16. Ifølge rabbinerne ga salt i huset på bordet bordet helligheten til et alter. Tvert imot, det uunngåelige elementet i ethvert offer – ublodig og blodig, generelt, med alle ofringer – er salt. Betydningen av salt bestemmes av to punkter: det er et symbol på helbredelse, moralsk renselse og styrke, paktens bestandighet." (kilde: lenke txt)
«Men la oss vende tilbake fra innvielsen av korn i sin alminnelighet til sirkelen for innvielse av mat. Den nærmeste side om side innvielsen av brød og hvete vil være innvielsen av salt – fra vanlig salt med dets symbolske betydning av det brennende elementet, akkurat som i tilfellet med ild – betydningen av salt. «Hvert offer skal saltes med salt [ild],» sier Frelseren, og vi vet at i de gamle kultene ble offeret stenket med salt, som på mystisk vis brente dette offeret – brente det og derfor bevarte det for evigheten. Deretter kommer det bønnfullt innviede saltet på Pascha.» (kilde: lenke txt)