Hva vil det si å si at mennesket er en 'levende sjel' fra et religiøst
Fra et religiøst-filosofisk synspunkt understreker utsagnet om at mennesket er den "levende sjelen" at menneskets sanne essens ikke er dets kropp, men en udødelig, åndelig substans som er annerledes og overskrider materiell eksistens. Sjelen fungerer som bærer av høyere evner, som hukommelse, tenkning, kreativ vilje og evnen til å kommunisere med Gud. Det er sjelen som bestemmer det sanne livet til en person, forblir aktiv og betydningsfull, selv når den fysiske kroppen slutter å fungere som et organ for vital aktivitet.Derfor, ifølge en av kildene, "Menneskets sjel er uendelig overlegen i sin organisering i forhold til dets kroppslige substans, og det er grunnen til at vi, så lenge den forblir med kroppen, tilskriver den alle de mest essensielle mentale og åndelige funksjonelle evnene til mennesket ..." (kilde: lenke txt). Dette understreker ideen om at det er sjelen som er hovedbæreren av slike kvaliteter som hukommelse, tenkning og kreativ vilje, og kroppen utfører bare en hjelperolle, mekanisk rolle.En annen kilde sier: «Menneskesjelen er åndelig og udødelig – dette er et dogme. I følge definisjonen av den salige Augustin er den formløs (usynlig) og stygg..." (kilde: lenke txt). Et slikt syn betyr at et menneskes sanne «jeg» er hans åndelige essens, skapt av Gud, som ikke er avhengig av forbigående materielle former og forblir i live selv etter livsveien til kroppslig eksistens.
En viktig idé om sjelens prioritet fremfor kroppen skiller seg også ut: «Hva er det viktigste i en person, kroppen eller sjelen?Sjelen er det viktigste. Når sjelen er levende, og personen er i live. Og når de dør, hva dør, sjelen eller kroppen? Kroppen, men sjelen forblir i live.» (kilde: lenke txt). Dette trekker nok en gang vår oppmerksomhet til det faktum at det essensielle livet til en person bestemmes av sjelens tilstand, og ikke av de ytre manifestasjonene av fysisk eksistens.Dermed betyr utsagnet at mennesket i sin sanne natur er et levende åndelig vesen med et udødelig prinsipp, som er kilden til dets mentale, moralske og livsmessige kvaliteter, så vel som dets forbindelse med de høyere, guddommelige prinsippene. Støttende sitat(er):«Menneskets sjel er uendelig mye overlegen i sin organisering i forhold til dets kroppslige substans, og det er grunnen til at vi, så lenge den forblir i kroppen, tilskriver den alle de essensielle psykiske og åndelige funksjonelle evnene til mennesket, og ikke kroppen. Hukommelse, tenkning, kreativ vilje og annet tilhører utelukkende menneskesjelen..." (Kilde: lenke txt)«Menneskets sjel er åndelig og udødelig – dette er et dogme. I følge definisjonen av den salige Augustin er den formløs (usynlig) og stygg..." (Kilde: lenke txt)«Hva er det viktigste i en person, kroppen eller sjelen? Sjelen er det viktigste. Når sjelen er levende, og personen er i live. Og når de dør, hva dør, sjelen eller kroppen? Kroppen, men sjelen forblir i live ..." (Kilde: lenke txt)