Hvilke kjennetegn og oppfatninger om Gud har tilhengere av dette relig

Tilhengere av denne religiøse posisjonen presenterer Gud gjennom en kombinasjon av flere dype og komplementære egenskaper.

For det første beskrives Gud som et personlig, åndelig intelligent vesen som åpenbarer seg for mennesker, noe som understreker hans frivillige orientering og ønske om å inngå et forhold til mennesket. Det er uttalt som følger:
«Den andre gruppen av egenskaper er betinget av det faktum at Gud er et åndelig rasjonelt vesen, eller en person som nedverdiger seg til å åpenbare seg for mennesker. Egenskapene som karakteriserer Gud som en person, som et åndelig-rasjonelt vesen, kalles katafatiske, eller, igjen, i noe utdatert terminologi, åndelige egenskaper.» (Kilde: lenke txt)

For det andre fremstår Gud som det absolutt fullkomne og det eneste absolutte prinsippet, der alt fullkomment er konsentrert. Dette aspektet kommer til uttrykk i følgende uttalelse:
«Alt som er fullkomment, tilhører Gud og ham alene. Og den relative fullkommenheten til mennesker og skapninger er bare i Gud og fra Gud. Alle St. Skriften og tradisjonen streber etter å tilskrive Gud alt som er positivt som bare vi kan tenke.» (Kilde: lenke txt)

En stor rolle gis også til forståelsen av Gud som et vesen som ikke er underlagt begrensningene i tid, rom og materialitet. I synet til tilhengere av denne posisjonen er Gud uendelig, allestedsnærværende og evig:
«Det er viktig å merke seg at i kristendommen og islam er Gud uendelig, allestedsnærværende, ikke begrenset av materie, tid eller rom. Det er ingen Gud i skyen eller på noe annet sted. Han er utenfor rommet, ikke underlagt tidens begrensninger, ikke omfavnet av tingenes egenskaper.» (Kilde: lenke txt)

I tillegg skiller karakteristikken av Guds allmakt seg ut som en manifestasjon av hans uforanderlige vilje, som ikke kan motsi seg selv, siden for eksempel Gud ikke er i stand til å gjøre ondt: «La oss nå se hva det betyr – allmektig?

Flere klassiske spørsmål melder seg: Kan Gud lage en stein som han ikke klarer å løfte? Men vi må huske at Herren kan gjøre hva han vil, allmakt er en manifestasjon av hans vilje, følgelig kan den ikke motsi viljen. For eksempel er Gud ute av stand til å gjøre ondt.» (kilde: lenke txt)

Ikke mindre viktig er det faktum at Gud er selvårsaken til sin eksistens – Han er ikke avhengig av noe annet prinsipp eller årsak:
«Ved denne egenskapen nektes Gud begrensning i begynnelsen og årsaken til hans vesen. Denne egenskapen betyr at Gud ikke kommer fra noe annet, og ikke er avhengig av noe annet vesen, men har årsaken og de nødvendige betingelsene for sin eksistens i seg selv. Det vil si at Gud er årsaken til seg selv, causa sui.» (Kilde: lenke txt)

Til slutt understreker tradisjonen at Gud forblir iboende uforståelig og langt overgår enhver menneskelig oppfatning av ham, slik det for eksempel kommer til uttrykk i Moses-begrepet:
«Det beste av begrepene om Gud er Moses' begrep: Jehova Asher Jehova – Gud er Gud. Denne beskrivelsen av Guddommen i Moses uttrykker at Gud er høyere enn alt vi forestiller oss at han er, at hans vesen er grenseløst og uforståelig for oss.» (kilde: lenke txt)

Vi bør heller ikke glemme det opprinnelig ideelle konseptet om Gud som en idé om trøst og forening av de troendes gjerninger:
«Den metafysiske guden er en idé; Denne ideen kan være trøstende og givende for noen, men ikke for alle. Den kristne Gud er for alle, de enkle og de vise, de sterke og de svake, de lykkelige og de sorgfulle. I så henseende er det sant at gjerninger uten tro er døde i sitt vesen. Gjerninger uten tro er de samme som handlingene til en automat, lik menneskelige handlinger, men ikke animert av sjelen. Det er ingen trøst i samvittigheten hvis det i dypet av den ikke er noen levende Gud, bosatt der ved tro. Tro alene helliggjør gjerninger og frembringer en generell harmoni fra dem. troen alene gir menneskesjelen tilbake den likhet av Gud som den har mistet.» (Kilde: lenke txt, side: 289, 294)

Dermed er ideene om Gud her mangefasetterte – Han fremstår som et personlig, evig, altomfattende, allmektig og fullkomment prinsipp, som både er årsaken til hans eksistens, og kilden til trøst, og gjenstanden for det reflekterte i menneskets åndelige erfaring.

Støttende sitat(er):
«Den andre gruppen av egenskaper er betinget av det faktum at Gud er et åndelig rasjonelt vesen, eller en person som nedverdiger seg til å åpenbare seg for mennesker. Egenskapene som karakteriserer Gud som en person, som et åndelig-rasjonelt vesen, kalles katafatiske, eller, igjen, i noe utdatert terminologi, åndelige egenskaper.» (Kilde: lenke txt)
«Alt som er fullkomment, tilhører Gud og ham alene. Og den relative fullkommenheten til mennesker og skapninger er bare i Gud og fra Gud. Alle St. Skriften og tradisjonen streber etter å tilskrive Gud alt som er positivt som bare vi kan tenke.» (Kilde: lenke txt)
«Det er viktig å merke seg at i kristendommen og islam er Gud uendelig, allestedsnærværende, ikke begrenset av materie, tid eller rom. Det er ingen Gud i skyen eller på noe annet sted. Han er utenfor rommet, ikke underlagt tidens begrensninger, ikke omfavnet av tingenes egenskaper.» (Kilde: lenke txt)
«La oss nå se hva det betyr – allmektig? Ulike klassiske spørsmål oppstår: kan Gud lage en stein som han ikke klarer å løfte?... Gud er ute av stand til å gjøre ondt.» (kilde: lenke txt)
"Ved denne egenskapen nektes Gud begrensning i begynnelsen og årsaken til hans vesen ... Det vil si at Gud er årsaken til seg selv, causa sui.» (Kilde: lenke txt)
«Det beste av begrepene om Gud er Moses' begrep: Jehova Asher Jehova – Gud er Gud. Denne beskrivelsen av Guddommen i Moses uttrykker at Gud er høyere enn alt vi forestiller oss at han er, at hans vesen er grenseløst og uforståelig for oss.» (kilde: lenke txt)
«Den metafysiske guden er en idé; Denne ideen kan være trøstende ... Tro alene helliggjør gjerninger og frembringer en generell harmoni fra dem. troen alene gir menneskesjelen tilbake den likhet av Gud som den har mistet.» (Kilde: lenke txt, side: 289, 294)

Tegn: