Hva er de historiske eller teologiske årsakene bak Israels eksil, og h
Israels eksil i den gamle tradisjonen blir forklart som et resultat av historiske og teologiske årsaker. På den ene siden ble denne hendelsen historisk sett oppfattet som en uunngåelig konsekvens av synd, urettferdighet, hjertets hardhet og ulydighet mot budene. En av tekstene understreker at «synd, urettferdighet og hjertets hardhet overfor sin neste er samtidig frafall fra Gud; straffen som er uunngåelig på dommens dag vil være eksil og død» (kilde: lenke txt). Dermed blir eksil sett på som Guds straff for å ha brutt pakten da Israels folk avvek fra den sanne veien.På den annen side konsentrerer den teologiske tolkningen av disse hendelsene seg nettopp om betraktelsen av eksil som en guddommelig dom og deretter som en forutsetning for gjenopprettelsen av et forhold til Gud. En bemerkning sier for eksempel: «På det gamle Israels tid hadde periodiske landflyktigheter og fangenskap en dyp teologisk betydning: De ble sett på som straff for synder, troløshet mot pakten og tilbedelse av falske guder. Profeter som Jeremia, Esekiel og Jesaja brukte disse hendelsene til å oppfordre til omvendelse og et fornyet forhold til Jahve» (kilde: lenke txt). Fra dette perspektivet påvirket eksil ikke bare befolkningen generelt, men også en hel nasjon hvis kollektive avvik fra Guds vei medførte behov for renselse og fornyelse gjennom omvendelse.Dermed ligger de historiske og teologiske årsakene til Israels eksil i ideen om guddommelig straff for å avvike fra den rettferdige veien og bryte paktsforhold, som direkte påvirket alle deler av Israels samfunn som et kollektiv. Samtidig så profetene allerede i denne hendelsen et mulig vendepunkt – gjennom omvendelse og syndsforlatelse, den fremtidige fornyelsen av folket, som varslet slutten på eksilet.Støttende sitat(er):«Synd, urettferdighet og hjertets hardhet overfor ens neste er samtidig frafall fra Gud; straffen som er uunngåelig på dommens dag vil være: eksil og død. Men ved kallet til omvendelse lover Gud liv; bak den syndige kongens person, ser profetene allerede i hemmelighet Messias, den sanne sønnen til David (Emmanuel (Gud er med oss), som kommer for å frelse "resten" av Israel..." (Kilde: lenke txt)"I det gamle Israels dager hadde periodiske eksiler og fangenskap en dyp teologisk betydning: de ble sett på som straff for synder, troløshet mot pakten og tilbedelse av falske guder. Profeter som Jeremia, Esekiel og Jesaja brukte disse hendelsene til å oppfordre til omvendelse og en fornyelse av forholdet til Jahve.» (Kilde: lenke txt)