Paradokset med feiringen av tilgivelsessøndag er at denne høytiden ikke er dedikert til en spesifikk, materiell begivenhet, men til en åndelig tilstand, som det ser ut til nesten ikke eksisterer i håndgripelig virkelighet.

Hva er paradokset med feiringen av Tilgivelsessøndag som en høytid for

Paradokset med feiringen av tilgivelsessøndag er at denne høytiden ikke er dedikert til en spesifikk, materiell begivenhet, men til en åndelig tilstand, som det ser ut til nesten ikke eksisterer i håndgripelig virkelighet. På den ene siden symboliserer Tilgivelsessøndag renselse av sjelen, fornyelse av personlige og sosiale relasjoner, og på den andre siden markerer den en tilstand som ikke samsvarer med noen materiell form. Med andre ord, vi sikter mot noe som egentlig ikke har et solid, fysisk grunnlag, men som har mye åndelig betydning. Dette er paradokset: høytiden feirer oppnåelsen av noe som er flyktig av natur, nesten illusorisk, men samtidig ekstremt ønskelig og viktig for åndelig utvikling.

Støttende sitat(er):
«Selve tilgivelsessøndagens fest minner oss om at vi ikke beveger oss mot noe konkret og håndgripelig, men mot noe åndelig, nesten illusorisk, men så ønsket. Dette er dens merkelighet og unikhet. Paradokset er at vi sikter mot noe som egentlig ikke er solid, men som har enorm betydning.» (Kilde: lenke txt)