Kan det å nekte å bli reddet anses som den beste løsningen?
Når vi analyserer de tilgjengelige materialene, kan vi si følgende. På den ene siden er retten til å nekte frelse (det vil si medisinsk intervensjon rettet mot å redde liv) anerkjent og regulert. For eksempel sier publikasjonen fra fil lenke txt: «En borger eller hans juridiske representant har rett til å nekte medisinsk intervensjon eller kreve at den opphører. I tilfelle avslag på medisinsk intervensjon, må borgeren eller hans juridiske representant forklares de mulige konsekvensene i en form som er tilgjengelig for ham...» (Kilde: lenke txt)Dette sitatet understreker at avslag blir sett på som en frivillig og informert beslutning av pasienten eller hans representant. Fra synspunktet om juridiske rettigheter og individets autonomi, kan et slikt avslag betraktes som optimalt med tanke på personlig valg, hvis personen er klar over alle risikoer og konsekvenser. Optimaliteten til denne løsningen avhenger imidlertid av konteksten og tilgjengeligheten av alternativer. Den samme artikkelen drøfter for eksempel muligheten for en pasient som nekter å gi blodoverføring på grunn av sin tro, og som står overfor manglende tilgang til en «blodløs» behandlingsmetode.
Forfatteren bemerker: «Hva om en medisinsk institusjon ikke er i stand til å tilby en 'blodløs' alternativ behandling?I dette tilfellet er det å nekte en transfusjon av blod, eller dets bestanddeler, eller legemidler som inneholder blodkomponenter, det samme som å underskrive en dødsdom for deg selv.» (Kilde: lenke txt)Dermed, hvis nektelsen av å spare fører til at det ikke finnes noe effektivt alternativ, og pasienten står i fare for å dø, kan det ikke sees på som en optimal, men som en risikabel beslutning, et veddemål på et utfall som i mange tilfeller viser seg å være dødelig.I tillegg viser diskusjoner om valget mellom ulike alternativer (selv om det ikke bare er et medisinsk inngrep, men i en bredere etisk sammenheng) at ethvert valg inneholder et element av risiko og ikke alltid entydig kan anses som rasjonelt eller optimalt. Som nevnt i et annet avsnitt: «Intet valg kan kalles verken rasjonelt eller irrasjonelt. Ingenting kan utledes fra en vurdering av fakta. Fra setningen "Dette vil redde mennesker" følger på ingen måte: "Så jeg vil gjøre det"..." (Kilde: lenke txt)Som et resultat kan vi konkludere med at å nekte å spare kan være den beste løsningen hvis den er bevisst, informert og i tråd med verdiene og troen til en bestemt person. Imidlertid, hvis et slikt avslag fratar ham en reell sjanse for effektiv behandling eller frelse, kan det hende at denne løsningen fra et objektivt synspunkt ikke er optimal, siden den er forbundet med ekstremt høy risiko for livet.Støttende sitat(er): «En borger eller hans juridiske representant har rett til å nekte medisinsk intervensjon eller kreve at den opphører. I tilfelle avslag på medisinsk intervensjon, må borgeren eller hans juridiske representant forklares de mulige konsekvensene i en form som er tilgjengelig for ham...» (kilde: lenke txt) «Hva om en medisinsk institusjon ikke er i stand til å tilby en 'blodløs' alternativ behandling? I dette tilfellet er det å nekte en transfusjon av blod, eller dets bestanddeler, eller legemidler som inneholder blodkomponenter, det samme som å underskrive en dødsdom for deg selv.» (kilde: lenke txt) «Intet valg kan kalles verken rasjonelt eller irrasjonelt. Ingenting kan utledes fra en vurdering av fakta. Fra setningen "Dette vil redde mennesker" følger på ingen måte: "Så jeg vil gjøre det"..." (kilde: lenke txt)