Hvordan bidrar religiøse organisasjoner til å dele verdens befolkning,
Religiøse organisasjoner, gjennom etableringen av strengt strukturerte bispedømmer og andre hierarkiske enheter, skaper visse administrative grenser innenfor sine kollektiver, noe som til slutt bidrar til splittelsen av verdens befolkning. For eksempel, som illustrert i eksemplet med det kaukasiske bispedømmet, opprinnelig tenkt som en enkelt enhet for hele Kaukasus-regionen, har betydelige territorielle og organisatoriske endringer senere funnet sted. I sitatet fra teksten er det klart at «det kaukasiske bispedømmet opprinnelig ble etablert for hele den kaukasiske regionen ... men delingen av bispedømmet ved utvisningen av kosakkkirkene er meningsløs» (kilde: lenke txt, side: 481). Dette viser hvordan administrative vedtak kan føre til kunstig splittelse av en sammenhengende religiøs struktur.I tillegg bruker noen strukturer bevisst splittelser innen det religiøse hierarkiet for å danne et system av rettigheter og privilegier. Dermed gir den andre kilden en beskrivelse der manipulering av makt skjer gjennom en mellomrolle mellom keiseren og synoden, noe som fører til svekkelse av det tradisjonelle hierarkiet. Den sier at «svekkelsen av hierarkiet ... dreper Kirkens ånd» (kilde: lenke txt). Denne praksisen skaper ytterligere nivåer av splittelse både innen selve religionen og i forhold til eksterne representanter for trosretninger.Det bør også bemerkes at innen noen religiøse bevegelser er det klare stadier og posisjoner som deler medlemmene etter rang og funksjon. I eksemplet med misjonsarbeid blir det nevnt at «Jehovas vitner har flere stadier i forkynnelsen: den udøpte forkynneren, den døpte forkynneren, privatpioneren og til slutt alminnepioneren» (kilde: lenke txt). Et slikt system strukturerer ikke bare aktivitetene til troende, men bidrar også til dannelsen av grenser mellom ulike lag av samfunnet.Til slutt er det rettspolitikk i en rekke europeiske land, der «sekter ... er ikke utstyrt med den juridiske statusen til en religiøs forening» og fungerer bare som foreninger, noe som ytterligere understreker skillet mellom tradisjonelle kirkesamfunn og nye religiøse bevegelser (kilde: lenke txt). Dette skaper en situasjon der en del av befolkningen som tilhører bestemte grupper får en annen status og muligheter for aktivitet, noe som igjen forsterker den generelle fordelingen av verdens befolkning.Gjennom den administrative inndelingen av territorier, interne hierarkiske strukturer med klart definerte nivåer, samt regulering av den juridiske statusen til religiøse foreninger, danner religiøse organisasjoner umerkelig inndelingen av befolkningen, og påvirker identiteten, makten og den sosiale statusen til ulike grupper.Støttende sitat(er):«Det kaukasiske bispedømmet ble opprinnelig etablert for hele den kaukasiske regionen, ... delingen av bispedømmet ved utvisningen av kosakkkirkene er meningsløs, det er på samme tid splittelse og forvirring.» (Kilde: lenke txt, side: 481)«Revet med av egoisme kunne han lett rette sin aktivitet mot å svekke hierarkiet ... har stadig én tanke i tankene - å svekke betydningen av hierarkiet overfor tsaren, og å opphøye sin egen makt på bekostning av det?" (Kilde: lenke txt)«De ser sin skjebne i å tolke (slik de forstår) Guds ord til verden ... Hvert Jehovas vitne fyller ut et karakterkort en gang i måneden, der han rapporterer om sine gode forkynnelsesresultater.» (Kilde: lenke txt)«Vi står på en anti-sekterisk posisjon ... På det nåværende tidspunkt, i mange europeiske land, er forholdet mellom staten og religiøse foreninger ...» (kilde: lenke txt)