Religiøse og filosofiske tilnærminger til definisjonen av Gud er vesentlig forskjellige, men begge retninger konvergerer i forståelsen av Gud som kilden til den høyeste virkelighet, som mennesket streber etter gjennom personlig erfaring og intellektuell forståelse.

Hvordan kan vi definere hvem Gud er, med tanke på forskjellige religiø

Religiøse og filosofiske tilnærminger til definisjonen av Gud er vesentlig forskjellige, men begge retninger konvergerer i forståelsen av Gud som kilden til den høyeste virkelighet, som mennesket streber etter gjennom personlig erfaring og intellektuell forståelse.

Fra et religiøst synspunkt er Gud definert gjennom opplevelsen av forbindelse med denne høyere kilden. Som bemerket i en av kildene, "er religion anerkjennelsen av Gud og opplevelsen av forbindelse med Gud. Hvis denne religiøse formelen blir oversatt til filosofisk språk, vil den bli uttrykt på følgende måte: religion er opplevelsen av det transcendente, som blir immanent, men med bevaring av sin transcendens» (kilde: lenke txt). Fokuset her er på en opplevelse som går utover det vanlige intellektet og berører menneskets dypeste indre opplevelse, og viser at Gud ikke så mye er et bevisobjekt som en virkelighet som en intim forbindelse er etablert med.

Den filosofiske tilnærmingen gir et litt annet syn. Moderne tenkere, som henter ideer fra kristendommen, representerer Gud i form av et menneske utstyrt med et uendelig sinn og ubegrenset vilje. Som det er bemerket: «De nye filosofenes syn, renset av kristendommen, presenterer Gud i form av et menneske med et uendelig sinn og med en ubegrenset vilje, det vil si at det tar fra menneskers erfaring og stiger ikke lenger opp. Fichte, som ønsket å rense religionen fra antropomorfisme, tok bort Guds personlighet: for da han ikke fant et eneste navn som ikke ville ha opplevd noe, kalte han Gud den moralske orden» (kilde: lenke txt). Dette synet understreker at gudsbegrepet ikke bare kan omfatte personlige egenskaper, men også abstrakte kategorier som gjenspeiler høyere moral og rasjonalitet.

Dermed kan definisjonen av Gud, tatt i betraktning ulike synspunkter, formuleres som følger: Gud er et transcendent prinsipp, som, etter å ha blitt en del av den menneskelige erfaringens verden, får immanent manifestasjon gjennom erfaring, og også intellektuelt oppfattes som det høyeste moralske og normative prinsippet. En slik tilnærming kombinerer en direkte følelse av tilstedeværelsen av en høyere virkelighet med et filosofisk ønske om å forstå den gjennom fornuft og moralske kategorier.

Støttende sitat(er):
«I religion føler en person at han blir sett og kjent før han kjenner seg selv, men samtidig er han klar over seg selv som fjern, avskåret fra denne gode kilden til liv, som han streber etter å gjenopprette forbindelsen med, å etablere religion. ... religion er anerkjennelsen av Gud og opplevelsen av forbindelse med Gud. ... opplevelsen av det transcendente-immanente». (Kilde: lenke txt)

"De nye filosofenes syn, renset av kristendommen, presenterer Gud i form av et menneske med et uendelig sinn og med en ubegrenset vilje, ... Fichte, som ønsket å rense religionen fra antropomorfisme, tok bort Guds personlighet: for da han ikke fant et eneste navn som ikke hadde noe opplevd, kalte han Gud den moralske orden.» (kilde: lenke txt)