Hvordan kan vi forklare fenomenet tillit til egen bevissthet, selv om
Fenomenet tillit til egen bevissthet kan forklares med det faktum at den direkte opplevelsen av vår bevissthet ikke krever ytterligere bekreftelse. Det vil si at når vi opplever en tilstand, presenteres bevisstheten vår så klart og direkte at det verken er behov for eller evne til å skille mellom det «virkelige» og det tilsynelatende. Denne tilstanden gir oss en følelse av absolutt sikkerhet, selv om vi senere kan tvile på den objektive virkeligheten av disse opplevelsene.Som nevnt i en av kildene, "så lenge jeg er direkte klar over tilstedeværelsen foran meg ..." Vår sikkerhet støttes ikke av en vurdering av virkeligheten til et objekt, men er basert på det faktum at det er umiddelbare tilstede. Takket være denne direkte representasjonen spør ikke bevisstheten seg selv om objektet er synlig eller faktisk, siden den er opptatt av selve opplevelsens faktum. Dette forklarer hvorfor, selv når det gjelder en illusorisk opplevelse (f.eks. under en drøm), at opplevelsens faktum forblir ubetinget sikkert i det øyeblikket den oppstår («... At jeg så det er et reelt og ubetinget sikkert faktum...", kilde: lenke txt, side: 46-49).I tillegg understreker diskusjonen om den ubetingede sikkerheten til det erkjennende subjektet at denne vissheten går utover vanlige fornemmelser og konsepter. Et "tredje kognitivt element" er slått på, noe som gjør det mulig å oppfatte objekter som deres ubetingede tilstedeværelse, uavhengig av om de bekreftes av sensasjoner eller logiske kategorier. Dette gjør det mulig for subjektet å føle sin bevissthet som en udiskutabel virkelighet, selv om en slik sikkerhet kan vise seg å være illusorisk fra et objektivt verifiseringssynspunkt («... Det erkjennende subjektet opptrer ikke som empirisk sanselig og ikke som rasjonelt tenkende, men som ubetinget og fritt...", Kilde: lenke txt, side: 329-330).Dermed kan følelsen av tillit til ens egen bevissthet relateres til naturen til den direkte representasjonen av bevissthet, som, siden den er selvinnlysende, ikke er gjenstand for øyeblikkelig tvil. Selv om den endelige vurderingen av den ytre virkeligheten kan vise seg å være feil eller illusorisk, forblir tilstedeværelsen av bevissthet i seg selv en faktor som gir oss udiskutabel tillit til vår egen erfaring.
Støttende sitat(er):«Så lenge jeg umiddelbart er klar over tilstedeværelsen av en foran meg, spør jeg ikke: hva er det?... Hvis det ikke hadde vært ... da ville dette åpenbart forhindre muligheten for feil i denne forbindelse:..." (Kilde: lenke txt, side: 56-57)."Av det faktum som er beskrevet her med all mulig nøyaktighet, med en omhyggelig undersøkelse, er det lett å utlede et dobbelt vitnesbyrd: ... Og så, da jeg våknet, burde jeg ha bekreftet dette svaret mitt angående den tidligere drømmen med god samvittighet ... at (dass, quod) jeg så det er et reelt og absolutt sikkert faktum.» (Kilde: lenke txt, side: 46-49).«Og likevel bekreftes denne ubetingede eksistensen i vår bevissthet på en viss måte nettopp som en umiddelbar visshet ... I denne vissheten opptrer vårt erkjennende subjekt ikke som empirisk sanselig og ikke som rasjonelt tenkende, men som ubetinget og fritt...» (Kilde: lenke txt, side: 329-330).